Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Hva er satellittnavigasjon?

Satellittnavigasjon er en teknologi for posisjonsbestemmelse og navigasjon på land, på sjø og i luften ved å motta signaler fra navigasjonssatellitter.

Systemet består i hovedsak av et bakke- og satellittsegment. I dag brukes systemet, i tillegg til posisjonsbestemmelse og navigasjon, i andre viktige samfunnsområder, som for eksempel olje og gass, transport, energi, kommunikasjon og finans. Det finnes ingen alternativer som kan levere tilsvarende global posisjon og tid på tvers av sektorer.

Opp gjennom menneskenes historie har både sola, månen, stjernene, fjell, fyrtårn og andre objekter som er godt synlige, blitt brukt til å navigere etter. Det moderne samfunnet trenger et navigasjonssystem som kan brukes uansett tid på døgnet, årstid og høyde over havet.

Et system med 24 satellitter, som går i bane rundt jorda på ca. 20 000 km over bakken, vil gi global dekning hele døgnet.

Navigasjonssatellittene sender signaler som navigasjonsmottakere benytter for å beregne sin posisjon. Signalene inneholder det nøyaktige tidspunktet da signalet ble sendt. Tiden hentes fra en supernøyaktig klokke (for eksempel en atomklokke) ombord i satellitten.

Navigasjonsmottakere på jorda, på sjø og i lufta beregner avstanden til satellittene ved å finne tidsforsinkelsen mellom når signalet ble kringkastet fra satellitten og når det ankom mottakeren. Konvertering fra en tidsforskjell til en avstand krever kunnskap om satellittenes posisjon. Alle satellitter sender denne informasjonen i en egen melding. Ved hjelp av «avstandene» til minst fire ulike satellitter er det mulig å beregne lengde- og breddegrad samt høyde med en nøyaktighet på noen få meter i sann tid. I tillegg til mottakerens posisjon får brukeren nøyaktig tid og hastighet.

I dag er det satellittene i det amerikanske systemet GPS (Global Positioning System), det russiske systemet GLONASS (Глоба́льная навигацио́нная спу́тниковая систе́ма) det kinesiske systemet BeiDou og det  europeiske systemet Galileo som kan benyttes til posisjonsbestemmelse og navigasjon. Hvert av disse fire systemene gir global dekning og betraktes derfor som et globalt satellittnavigasjonssystem – Global Navigation Satellite System (GNSS).

Flere synlige satellitter vil forbedre posisjonsbestemmelsen med hensikt til nøyaktighet og tilgjengelighet, særlig i områder som i dag er utsatt for skjerming av signalene fra terreng eller konstruksjoner (for eksempel byjuv). Flere frekvenser og signaler for vil gi muligheten til å beregne signalforsinkelsen gjennom ionosfæren, en stor feilkilde. I nordområdene er ionosfæreforsinkelsen mer variabel og uforutsigbar sammenlignet med for eksempel Sentral-Europa. Norge vil derfor ha særlig nytte av denne utviklingen.