Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Historisk oversikt

1957
Satellittnavigasjon har sin kime i amerikanske forskere som lyttet på signaler fra Sputnik, verdens første kunstige satellitt som russerne skjøt opp i 1957. Å analysere frekvensendringer i signalet muliggjorde at Sputniks bane kunne finnes.

1964 - 96
Det første operasjonelle satellittnavigasjonssystemet, det amerikanske TRANSIT, baserte seg på dopplermåling på signalet fra satellitter i polarbane og ga i løpet av 15 minutter posisjon i to dimensjoner. Systemet hadde 5 satellitter med 5 i reserve og posisjonsfeilen varierte fra 25m til 500m. Satellittene var synlig omtrent hvert 90. minutt, noe som var tilstrekkelig for undervannsbåter og skip på det åpne hav.

1973 -
USAs program for bygging av GPS (Global Position System) startet i 1973, og i 1978 ble den første operasjonelle satellitten skutt opp. Den 24. satellitten ble skutt oppi 1993, og systemet ble annonsert fullt utbygget i 1995. Fram til i dag er vel 70 satellitter skutt opp, inkludert erstatninger for utgåtte satellitter. GPS er under militær kontroll, men har også en åpen tjeneste tilgjengelig for sivil bruk. I dag overgår den sivile bruken i volum langt den militære.

Testing av Galileo sammen med EGNOS og GPS. Foto: ESA/S. Corvaja

1994
Arbeidet med et eget europeisk satellittnavigasjonssystem (GNSS, Global Navigation Satellite System) startet midt på 1990-tallet. EU-kommisjonen presenterer i 1994 en to-faset strategi for et europeisk satellittnavigasjonssystem; Første fase var etablering av GNSS-1, European Geostationary Overlay Navigation System (EGNOS), som er et støttesystem basert på eksisterende systemer som GPS og potensielt GLONASS. GNSS-1 ble etablert som et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, EU-kommisjonen og Eurocontrol (Den europeiske organisasjonen for navigasjonssikkerhet i luften).

GNSS-1 var et skritt på veien mot en uavhengig satellittkonstellasjon for et globalt sivilt europeisk satellittnavigasjonssystem, GNSS-2. Tidsplanen for GNSS-2 var den gang: Teknisk definisjon (1999-2000), utvikling og validering (2001-2005), utbygging (2006-2007) og kommersiell operasjonoperativ drift fra 2008.

1998-99
I Europa så man de konkurransemessige fordelene USA hadde oppnådd ved å eie GPS. Man så også behovet for å være uavhengig av andre lands satellittnavigasjonssystemer som er under militær kontroll. EU-kommisjonen deklarerte derfor i 1998 muligheten for å etablere et uavhengig europeisk satellittnavigasjonsprogram.

I februar 1999 anbefalte EU-kommisjonen at Europa skulle bygge sitt eget satellittnavigasjonssystem, Galileo. Rådet i ESA (European Space Agency) besluttet å starte den tekniske definisjonsfasen til GalileoSat-programmet i mai samme år, og i juni besluttet European Council (Transport) at kommisjonen sammen med ESA skulle etablere Galileo-systemet.

2000
President Clinton annonserte 1. mai 2000 at "selective availability" (SA) skulle slås av for godt. Anvendelsen av GPS eksploderte som et resultat av at denne forstyrrelsen på det sivile GPS-signalet ble fjernet og nøyaktigheten gikk fra 100m til 10m.

2002 - 2006
Basert på studier og en forretningsplan fra PriceWaterhouseCoopers ble Galileo-programmet godkjent av The Barcelona European Council i 2002.  EU og ESA skulle finansiere utviklings- og valideringsfasen. Utbygging og drift skulle finansieres gjennom et offentlig-privat samarbeid (PPP Public Private Partnership).

Galileo Joint Undertaking (GJU) ble etablert i 2002 av EU-kommisjonen og ESA for å håndtere praktiske og finansielle aspekter ved samarbeidet om Galileo. GJU var også ansvarlig for anbudsprosessen som skulle få inn en privat konsesjonær til utbygging og drift.

Galileo Supervisory Authority  (GSA) ble etablert i 2004, og skulle overta oppgavene til GJU etter at utviklingsfasen var avsluttet. Hovedoppgaven skulle være å administrere den private konsesjonæren og ivareta det offentliges oppgaver i det planlagte offentlig-private samarbeidet.

Etter mislykkede forhandlinger og utfordringer rundt håndtering av markedsrisiko ble det klart at denne finansieringsmodellen ikke lot seg realisere.

2007
EUs transportråd vedtok i november 2007 å organisere, finansiere og iverksette utbyggingen av Galileo under EUs institusjonelle rammeverk. Utbyggingsfasen skulle starte i 2008 og skulle etter planen lede fram til et fullt operativt system i 2013.

GJU ble lagt ned og oppgaver og aktiviteter ble overført til GSA. Fordi den tiltenkte hovedoppgaven (administrering av PPP) til GSA var falt bort, ble GSAs arbeid justert til aktiviteter knyttet til sikkerhet og å bistå EU-kommisjonen med Galileo.

2008
EGNOS- og Galileo-programmene ble tildelt 3,405 milliarder euro for perioden 2008-2013. For første gang i historien blir EU eier av en infrastruktur. Rettsakten "REGULATION (EC) No 683/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 9 July 2008? on the further implementation of the European satellite navigation programmes (EGNOS and Galileo)" ble vedtatt og er styrende for programmets arbeid i perioden. EU-kommisjonen ble programansvarlig med den europeiske romorganisasjonen ESA som innkjøpsansvarlig.

2009
Da eierskapet til Galileo og EGNOS i 2007 ble overført til EU måtte Norge (som til da hadde deltatt via ESA) forhandle om deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer for ikke å miste innflytelse over systemets utforming. Stortinget ga sitt samtykke til deltakelse i april 2009, og norsk deltakelse for perioden 2009 - 2013 ble lagt inn under EØS-avtalen.

EGNOS åpen tjeneste ble formelt  erklært operativ 1. oktober 2009.

2010
Norge signerte en bilateral samarbeidsavtale om satellittnavigasjon med den europeiske union og dens medlemsstater 22. september 2010. Avtalen omfatter de delene av satellittnavigasjonsprogrammene som ikke naturlig hører innunder EØS-avtalen, slik som sikkerhet, beskyttelse av frekvenser og eksportkontroll.

Galileo Supervisory Authority (GSA) som ble opprettet i 2004 ble omdøpt til European GNSS Agency og fikk i tillegg ansvar for GNSS markedsovervåking og markedsutvikling, inkludert markedsføring av EGNOS.

2011
I midtveisevalueringen av satellittnavigasjonsprogrammene som ble offentliggjort i januar 2011 framgikk det at ytterligere 1,9 milliarder euro krevdes for å ferdigstille systemet.

EGNOS SoL (safety of life) ble formelt erklært operativ  2. mars 2011.

De to første Galileo-satellittene ble skutt opp 21. oktober 2011.

2012

EDAS (EGNOS data access service) ble formelt erklært operativt 26. juli 2012.

Galileo-satellitt 3 og 4 ble skutt opp 12. oktober 2012.

2013
12. mars 2013 beregnes første posisjon basert på de 4 Galileo-satellittene som er i bane.

En ny rettsakt som tildeler EGNOS og Galileo 6300 millioner euro (2011) for perioden 2014-2020 godkjennes i EU.  Dette skal dekke ferdigstillelse og videreutvikling av Galileo, videreutvikling av EGNOS samt drift av begge systemer. Stortinget besluttet videreføring av Norges deltakelse i programmet i 2014.

2016
Først oppskyting av fire Galileo-satellitter med en Ariane bærerakett ble vellykket gjennomført. Ved utgangen av året hadde systemet til sammen 18 satellitter i bane. Mot slutten av 2016 ble det erklært initiell operativ drift av Galileo, basert på 11 kvalifiserte satellitter.

2017
Ved utgangen av året var det 22 satellitter i bane. Alle markedslederne innen smarttelefoner tilbyr nå Galileo i sine nyeste modeller.

Galileo skal etter planen erklæres fullt operativt i løpet av 2020.Initiell drift er forventet annonsert i oktober 2014, og i 2016 planlegges 24 satellitter å være skutt opp og i bane.