EGNOS-oppbygging og virkemåte

EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) er et europeisk satellittbasert støttesystem for satellittnavigasjonssystemet GPS (Global Positioning System)

Virkemåte

Ved bruk av satellittbasert posisjonsbestemmelse, så er det flere feilkilder som er med på å påvirke posisjonsnøyaktigheten til en bruker. Unøyaktigheter i satellittenes klokke og posisjon, samt signalets påvirkning når det passerer ionosfæren på vei fra satellitt til bruker, er med på å gjøre avstandsbestemmelsen til hver enkelt satellitt mindre nøyaktig.

EGNOS sender ut korreksjoner for disse feilkildene, slik at brukeren kan bestemme en mer nøyaktig avstand til hver enkelt satellitt og dermed også beregne sin posisjon med høyere nøyaktighet.

De mer lokale feilkildene, som signalets forsinkelse gjennom den laveste delen av atmosfæren (troposfæren), reflekterte signaler og feilkilder på brukerens mottaker, kan ikke korrigeres av et regionalt støttesystem som EGNOS.

I tillegg til korreksjoner for økt nøyaktighet, beregner EGNOS-systemet også integritetsinformasjon for hver satellitt. Dette gjør at brukere innen sikkerhetskritiske anvendelser, som luftfarten, kan varsles hvis den beregnede posisjonen ikke tilfredsstiller de definerte kravene for anvendelsen.

EGNOS avdekker også om det er GPS-satellitter som skal ekskluderes i posisjonsbestemmelsen, enten fordi det er feil på satellittene og/eller fordi de distribuerer villedende signaler.

Arkitektur

EGNOS-systemets arkitektur kan deles inn i tre hovedsegmenter:

• Et bakkesegment, bestående av omfattende infrastruktur for innsamling av GPS-målinger, beregning av korreksjoner og integritetsinformasjon, og opplasting av data til romsegmentet
• Et romsegment, bestående av geostasjonære satellitter som kringkaster korreksjoner og integritetsinformasjon til brukersegmentet
• Et brukersegment, bestående av et stort spenn av brukere med egnet GPS/SBAS-mottaker

Oversikt over arkitekturen til EGNOS (EGNOS Open Service (OS) Service Definition Document revision 2.4)

Bakkesegmentet består av ca. 40 referansestasjoner (RIMS – Ranging and Integrity Monitoring Stations) og et sett av redundante kontrollsentere (MCC – Mission Control Centres). MCC´ene bestemmer integritet, bane/klokke-korreksjoner og ionosfære forsinkelse for hver GPS-satellitt som overvåkes.

Denne informasjonen sendes til en opplinkstasjon (NLES – Navigation Land Earth Station) som sender dette til de geostasjonære satellittene. De geostasjonære satellittene kringkaster så informasjonen ut til brukerne på L1- frekvensen (1575.42 MHz).

Oversiktskart over EGNOS-referansestasjonene (RIMS) (EGNOS Data Access Service (EDAS) Service Definition Document Issue 2.2).

Romsegmentet består av tre geostasjonære satellitter med navigasjonsnyttelaster, hvor minst to av disse til enhver tid skal kringkaste et operasjonelt signal. Dette fører til høy redundans og kontinuitet på tjenesteleveransen i dekningsområdet.

Brukersegmentet består av standardiserte mottakere som støtter den internasjonale SBAS-standarden. Det finnes ulike krav for ulike brukersegmenter og anvendelsesområder.

I tillegg til de tre hovedsegmentene, finnes det også støttefunksjoner for planlegging, drift og uavhengige ytelsesmålinger.

For flere detaljer om oppbygging og virkemåte, henvises det til Service Definition Document (SDD):

• Open Service (OS)
• Safety-Of-Life (SoL)
• EGNOS Data Access Service (EDAS)