Dette er EGNOS

European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) er Europas første bidrag til satellittnavigasjon.

Systemet er basert på den internasjonale standarden SBAS (Satellite-Based Augmentation System). EGNOS kompletterer det amerikanske satellittnavigasjonssystemet Global Positioning System (GPS) og gir brukerne forbedret ytelse enn når de bruker GPS alene.

Det finnes tilsvarende systemer i USA, Japan, Russland og India. Neste generasjon av EGNOS skal også tilby støttesignaler for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Gjennom et nettverk av bakkestasjoner, samt kringkasting av et eget signal fra geostasjonære satellitter, leveres data slik at brukere kan bestemme sin posisjon med nøyaktighet på desimeter- til meternivå (avhengig av brukerutstyr). I tillegg kringkastes data som benyttes for å beregne integriteten til posisjonsberegningen. Slik kan en pilot informeres om at posisjonen han får ut av mottakeren er til å stole på. For mer informasjon om systemarkitekturen og hvordan EGNOS fungerer, se «EGNOS-oppbygging og virkemåte».

EGNOS anvendes i en rekke sektorer

Gjennom forbedret nøyaktighet og pålitelighet har EGNOS-tjenestene («EGNOS-tjenester» link) åpnet for effektivisering innen luftfarten, landbruket, veisektoren, maritim sektor og jernbanesektoren. I tillegg bidrar EGNOS til økt nøyaktighet på stedsbaserte tjenester, stedfesting og kartlegging, tidsbestemmelse og synkronisering. 

Innenfor luftfarten muliggjør EGNOS instrumentbasert innflyging på flyplasser uten bakkebasert navigasjonsinfrastruktur. EGNOS kan benyttes både når flyet er i marsjhøyde og når det går inn for landing. I luftfartens ambisjoner om økt luftromskapasitet, større regularitet, redusert negativ miljøpåvirkning og reduserte kostnader inngår bruk av satellittnavigasjon som en viktig komponent.

Det ligger et stort potensial for utslippsreduksjoner i måten flyene opereres på. Bruk av EGNOS muliggjør kurvede inn- og utflygninger, kortere og mer direkte ruteføringer, mer energieffektive avganger og landinger, og tilpassede innflyvingstraseer som reduserer støybelastningen for lufthavnens naboer. Inn- og utflygningsprosedyrer som ikke er rettlinjede betyr at problemene med høyt fjernterreng kan reduseres for enkelte norske flyplasser

Eierskap og norsk deltakelse

Systemet eies av EU og startet som et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, EU-kommisjonen og Eurocontrol (Den europeiske organisasjonen for navigasjonssikkerhet i luften).

Norge har deltatt i EGNOS siden midten av 1990-tallet. Et viktig bidrag i den tidlige fasen var Kartverkets deltakelse i ESA-prosjektet «EGNOS testbed». Dette var første programfase fram mot det som i dag er europeisk navigasjonsinfrastruktur eiet og driftet av EU. Norge har deltatt formelt i EUs satellittnavigasjonsprogrammer siden 2009.

EGNOS-referansestasjoner på norsk jord ble etablert allerede i 2003 i Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Referansestasjoner på Svalbard og Jan Mayen ble innlemmet i systemet i 2007/2008 for å forbedre systemets ytelse i nord. I mars 2019 ble tjenesteområdet utvidet nordover til å dekke opp til 72 °N. Utvidelsen ville ikke vært mulig uten norsk deltakelse i EGNOS-programmet.

Ytelsen til EGNOS over norske områder overvåkes av Kartverket gjennom uavhengig monitorering i prosjektet «EGNOS Service Performance Monitoring Support» (SPMS).