Satkom i Arktis (ASK)

Aktiviteten i Arktis er økende med aktører fra skipsfart, olje- og gassindustri, seismikk, fiskeri, søkog redningstjeneste, miljøovervåking, meteorologi, reiseliv, forskning, myndigheter og offentlig forvaltning.

Skipsdøgn for fiskebåter i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter

Økt aktivitet i nordområdene gir et voksende behov for bredbåndsdekning.

Store deler av Arktis er i dag ikke dekket av kommunikasjonssatellitter som kan tilfredsstille det kommende behovet for datakommunikasjon.

Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter har etablert et felles prosjekt for å utrede satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis og nordområdene. Prosjektet «Arktisk Satellitt-kommunikasjon» (ASK) har i utgangspunktet en varighet på 2 år.

Utfordringer på toppen av kloden

Satellitter som går i bane over ekvator dekker ikke Arktis på grunn av jordens krumming. Det er dårlig dekning nord for 72°N, og ingen dekning nord for 78-79°. Olje: Nye leteblokker på russisk side ligger i satellittskyggen, f eks Persejevskij-feltet. Det samme gjelder store deler av fiskevernesonen rundt Svalbard.

Satellitter er eneste mulige løsning for bredbånd i Arktis og nordområdene. Telenors nye satellitt, THOR 7, vil kunne tilby bredbånd opp til nordområdene. THOR 7 vil settes i drift i løpet av 2014.

Trafikktettheten er størst i norske farvann

Trafikken varierer i løpet av året, men hovedbildet er det samme – over halvparten av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. Trafikken er forventet å øke, blant annet på grunn av smelting av is. På grunn av isforholdene og Golfstrømmen foregår en stor andel av skipstrafikken i norsk sektor.

Norsk satsing

Selv om den europeisk delen av Arktis er betydelig, er det i dag få konkrete europeiske planer og initiativ for å få bredbåndsdekning i Arktis. De som har kommet lengst er Russland og Canada.

Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter

Norske interesser og tilstedeværelse i Arktis er betydelige. Telenor Satellite Broadcasting og Norsk Romsenter samarbeider om å kartlegge behovene, og undersøker muligheter i norsk og europeisk del av Arktis.

Et av målene med fellesprosjektet er å utrede om det er grunnlag for et norsk satellittkommunikasjonssystem for bredbånd i Arktis og nordområdene.

Hvordan få bredbånd til Arktis?

Satellitter som går i elliptiske baner vil dekke nordområdene bedre enn satellitter som står over ekvator.

To satellitter i HEO (Highly elliptical orbit/ høyelliptisk bane) vil gi kontinuerlig dekning i Arktis. For skip, boreplattformer og andre brukere vil det være en sømløs overgang mellom HEO-satellittene og andre satellitter som har bredbåndskapasitet.

Kommunikasjon i Arktis i dag

Nordområdene mangler:

• Bredbånd
• Militær datakapasitet
• Kapasitet til å sende:
• kart
• foto
• film
• seismikkdata
• miljødata
• værdata

Nordområdene dekkes av:

• Satellitt taletelefoni
• Radio og værmelding
• Skipsradio og nødanrop
• Smalbånd 0,1 Mbps