Meny
Aktiviteten i Arktis er økende med aktører fra skipsfart, olje- og gassindustri, seismikk, fiskeri, søkog redningstjeneste, miljøovervåking, meteorologi, reiseliv, forskning, myndigheter og offentlig forvaltning.
Skipsdøgn for fiskebåter i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter
Økt aktivitet i nordområdene gir et voksende behov for bredbåndsdekning.
Store deler av Arktis er i dag ikke dekket av kommunikasjonssatellitter som kan tilfredsstille det kommende behovet for datakommunikasjon.
Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter har etablert et felles prosjekt for å utrede satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis og nordområdene. Prosjektet «Arktisk Satellitt-kommunikasjon» (ASK) har i utgangspunktet en varighet på 2 år.
Satellitter som går i bane over ekvator dekker ikke Arktis på grunn av jordens krumming. Det er dårlig dekning nord for 72°N, og ingen dekning nord for 78-79°. Olje: Nye leteblokker på russisk side ligger i satellittskyggen, f eks Persejevskij-feltet. Det samme gjelder store deler av fiskevernesonen rundt Svalbard.
Satellitter er eneste mulige løsning for bredbånd i Arktis og nordområdene. Telenors nye satellitt, THOR 7, vil kunne tilby bredbånd opp til nordområdene. THOR 7 vil settes i drift i løpet av 2014.
Trafikken varierer i løpet av året, men hovedbildet er det samme – over halvparten av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. Trafikken er forventet å øke, blant annet på grunn av smelting av is. På grunn av isforholdene og Golfstrømmen foregår en stor andel av skipstrafikken i norsk sektor.
Selv om den europeisk delen av Arktis er betydelig, er det i dag få konkrete europeiske planer og initiativ for å få bredbåndsdekning i Arktis. De som har kommet lengst er Russland og Canada.
Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter
Norske interesser og tilstedeværelse i Arktis er betydelige. Telenor Satellite Broadcasting og Norsk Romsenter samarbeider om å kartlegge behovene, og undersøker muligheter i norsk og europeisk del av Arktis.
Et av målene med fellesprosjektet er å utrede om det er grunnlag for et norsk satellittkommunikasjonssystem for bredbånd i Arktis og nordområdene.
Satellitter som går i elliptiske baner vil dekke nordområdene bedre enn satellitter som står over ekvator.
To satellitter i HEO (Highly elliptical orbit/ høyelliptisk bane) vil gi kontinuerlig dekning i Arktis. For skip, boreplattformer og andre brukere vil det være en sømløs overgang mellom HEO-satellittene og andre satellitter som har bredbåndskapasitet.
Nordområdene mangler:
Nordområdene dekkes av:
2021 blir begivenhetsrikt for den europeiske romorganisasjonen ESA.
Dårlig romvær kan slå ut satellitter, teknologi og strømnettet.
Den første oppskytingen av små satellitter fra Andøya planlegges i 2022.
Det trenger Solar Orbiter for å kunne se flere områder på sola.