Meny
Aktiviteten i Arktis er økende med aktører fra skipsfart, olje- og gassindustri, seismikk, fiskeri, søkog redningstjeneste, miljøovervåking, meteorologi, reiseliv, forskning, myndigheter og offentlig forvaltning.
Skipsdøgn for fiskebåter i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter
Økt aktivitet i nordområdene gir et voksende behov for bredbåndsdekning.
Store deler av Arktis er i dag ikke dekket av kommunikasjonssatellitter som kan tilfredsstille det kommende behovet for datakommunikasjon.
Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter har etablert et felles prosjekt for å utrede satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis og nordområdene. Prosjektet «Arktisk Satellitt-kommunikasjon» (ASK) har i utgangspunktet en varighet på 2 år.
Satellitter som går i bane over ekvator dekker ikke Arktis på grunn av jordens krumming. Det er dårlig dekning nord for 72°N, og ingen dekning nord for 78-79°. Olje: Nye leteblokker på russisk side ligger i satellittskyggen, f eks Persejevskij-feltet. Det samme gjelder store deler av fiskevernesonen rundt Svalbard.
Satellitter er eneste mulige løsning for bredbånd i Arktis og nordområdene. Telenors nye satellitt, THOR 7, vil kunne tilby bredbånd opp til nordområdene. THOR 7 vil settes i drift i løpet av 2014.
Trafikken varierer i løpet av året, men hovedbildet er det samme – over halvparten av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. Trafikken er forventet å øke, blant annet på grunn av smelting av is. På grunn av isforholdene og Golfstrømmen foregår en stor andel av skipstrafikken i norsk sektor.
Selv om den europeisk delen av Arktis er betydelig, er det i dag få konkrete europeiske planer og initiativ for å få bredbåndsdekning i Arktis. De som har kommet lengst er Russland og Canada.
Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter
Norske interesser og tilstedeværelse i Arktis er betydelige. Telenor Satellite Broadcasting og Norsk Romsenter samarbeider om å kartlegge behovene, og undersøker muligheter i norsk og europeisk del av Arktis.
Et av målene med fellesprosjektet er å utrede om det er grunnlag for et norsk satellittkommunikasjonssystem for bredbånd i Arktis og nordområdene.
Satellitter som går i elliptiske baner vil dekke nordområdene bedre enn satellitter som står over ekvator.
To satellitter i HEO (Highly elliptical orbit/ høyelliptisk bane) vil gi kontinuerlig dekning i Arktis. For skip, boreplattformer og andre brukere vil det være en sømløs overgang mellom HEO-satellittene og andre satellitter som har bredbåndskapasitet.
Nordområdene mangler:
Nordområdene dekkes av:
Spesielle flyturer brukes til å teste romteknologi og trene astronauter.
Det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet er mer nøyaktig enn dagens GPS.
Norsk industri kan bli med ESA til månen, men da må Norge satse.
Det britiske prosjektet Enersyn bruker satellittdata for å sikre strømmen.