Satellittkommunikasjon i Norge

Telenors teleport i Nittedal kommuniserer med satellitter for både radio, TV, telefoni og data. Dette er Nordens største jordstasjon og har over 50 antenner. Foto: Telenor Satellite.

Uten satellitter til å overføre tv, radio, telefon og internett, hadde samfunnet vårt sett ganske annerledes ut. En eneste kommunikasjonssatellitt kan overføre flere hundre tv- og radiokanaler og enorme mengder data. I tillegg dekker den et stort område og kan potensielt nå frem til millioner av mennesker.

Derfor er satellittkommunikasjon en av de mest kommersielle aktivitetene som foregår i rommet. Bedrifter verden over konkurrerer knallhardt om å levere de beste og mest lønnsomme tjenestene og teknologi innen feltet. Norske bedrifter hevder seg bra i denne konkurransen.

Kringkasting

Telenor er i dag en av verdens største aktører på kringkastingstjenester via satellitt. I 2015 omsatte de satellittjenester for mer enn 1 milliard kroner og formidlet nær 700 tv-kanaler fra «1 grad vest», som posisjonen deres ute i geostasjonær bane heter.

Det begynte med kringkasting til Nordsjøen og Svalbard på 1970-tallet. Telenor, eller Televerket som det het den gang, så tidlig nytten av satellitter og gjorde de første testsendingene med kommunikasjonssatellitt til Svalbard. I 1979 ble en permanent satellittstasjon etablert på Isfjord Radio på Svalbard.

Ti år senere ble kringkastingssatellitten Tele-X skutt opp. Den overførte tv- og radiosignaler for NRK til Nordsjøen og Svalbard, og var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige. I 1992 kjøpte Televerket sin første satellitt. Den ble døpt THOR 1 og kringkastet tv og radio til Nord-Europa i 11 år. Telenor leide også kapasitet på andre satellitter.

På 1990-tallet vokste markedet for satellittkommunikasjon og satellittkringkasting sterkt, og Telenor så muligheten for å skaffe seg sin egen satellitt som de kunne bygge fra bunnen av og spesifisere etter sine behov.

Telenor bestilte en ny satellitt som fikk navnet THOR 2 og denne ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida I 1997. THOR 2 hadde større kapasitet enn THOR 1 og dekket både Nord- Europa og Sentral-Europa. Allerede før THOR 2 var skutt opp i bane, skjønte Telenor at de trengte enda en satellitt for å dekke markedet som fortsatt vokste raskt. Den neste satellitten, THOR 3, ble dermed bygget på rekordtid på knappe 12 måneder.

Telenor etablerte også norsk drift og infrastruktur til satellittene sine, I stedet for å benytte utenlandsk kompetanse. Men det skulle gå nesten ti år til deres neste satellitt.

Fra 12 til 15 år etter at en satellitt er kommet opp i bane er drivstoffet som er nødvendig for å kontrollere satellitten brukt opp, og det er på tide å skaffe seg en ny. Derfor ble THOR 5 skutt opp i februar 2008. Videre kom THOR 6 i 2009. Det siste medlem av THOR-familien, THOR 7, ble skutt opp i 2015. Med denne satellitten tilbys, i tillegg til kringkastingstjenester, også to-veis bredbåndskommunikasjon til det maritime markedet.

Kommunikasjon

To-veis satellittkommunikasjon til mobile og faste innstallasjoner er ikke noe nytt område for Telenor. Parallellt med kringkastingsvirksomheten var Norge i 1979 en av grunnleggerne av Inmarsat, med hovedkvarter i London og formål å etablere pålitelige kommunikasjonstjenester til skipsfarten på global basis og øke sikkerheten til sjøs.

Norge ved Televerket og senere Telenor tok en ledende rolle i Inmarsat, og Eik jordstasjon i Rogaland var på et tidspunkt den mest traffikerte Inmarsat-stasjonen i verden. Inmarsat gikk etterhvert fra å være en IGO (Inter Governmental Organisation) til et børsnotert selskap.

Telenor Satellite Services, som sto for operasjon og salg av Inmarsat-baserte kommunikasjonstjenester samt andre i hovedsak mobile satellittkommunikasjonsløsninger, ble i 2007 solgt ut av Telenor og virksomheten i Norge ble gradvis redusert. I dag selges satellittkommunikasjonsløsninger gjennom det internasjonale selskapet Marlink, som også eier Eik jordstasjon.

En installasjon av SEVSAT-systemet fra Ship Equip i Ålesund, installert om bord i UEEC-båten Auto Sun. Foto: Inmarsat Solutions AS.

Et annet norsk firma, Ship Equip i Ålesund, vokste seg store ved å tilby satellittkommunikasjon til skip. De ble i 2011 kjøpt opp av Inmarsat og heter nå Inmarsat Solutions AS, men holder fortsatt til i Ålesund, samt Singapore og Houston.

Industri

Norsk engasjement i satellittvirksomhet genererte også en betydelig industri i Norge for utvikling og produksjon av utstyr til bakkestasjoner, terminalutstyr og annen teknologi for kommunikasjonssatellitter. Norske bedrifter utviklet spisskompetanse på internasjonalt nivå. NERA Satcom var blant de fremste i verden på bl.a. terminalutstyr og jordstasjoner til Inmarsat-systemene og på det meste hadde bedriften kontorer i 26 land.

Firmaet ble i 2006 kjøpt opp av utenlandske aktører og virksomheten i Norge ble etterhvert lagt ned, men kunnskapen og erfaringen som ble bygget opp i Norge ga grobunn til en rekke mindre bedrifter.

Den norske bedriften Kongsberg Norspace har lenge utviklet teknologi til forskningssatellitter. Etter mange års leveranser har firmaet fått innpass i det konservative markedet for teknologi til kommersielle satellitter. I dag har Kongsberg Norspace levert komponenter til mer enn 150 satellitter bygget over hele verden. Bedriften har også vunnet en kontrakt på å levere teknologi til satellittene i Galileo-systemet, Europas nye navigasjonssystem, til en verdi av mer enn 170 millioner kroner.

Av mindre bedrifter kan nevnes TSAT som ble etablert i 1994 som en del av Norsk Marconi. TSAT utvikler satellittkommunikasjonsløsninger for drift og overvåkning av kritisk infrastruktur innenfor kraft og energi markedet.