Andre planeter

Gjennom å sende sonder og landingsfartøyer prøver ESA å finne ut mer om planetene i vårt eget solsystem. Norge bidrar på flere måter, for eksempel ved å levere instrumenter til fartøyene eller tilby gode forskningsmuligheter på jorda.

ExoMars

Før mennesker kan sette foten på Mars, må vi vite så mye som mulig om den røde planeten. Har det noen gang eksistert liv der, og hvis så, under hvilken form? Hva er farene for kommende oppdagere? Hvor lett er det å bo og arbeide på Mars?

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

ESAs Aurora-program planlegger å sende roboter for å finne ut mer. ExoMars, en ferd som er planlagt til 2016 og 2018, er det første av Aurora-oppdragene. Det inkluderer en orbitalsonde og et landingsfartøy som vil levere en stor rover på overflaten av Mars.

Den soldrevne roveren vil tilbringe mange måneder på Mars og reise mange kilometer over det steinete landskapet. Signaler mellom Jorden og roveren vil bli videresendt av fartøyet ExoMars Orbiter som vil gå i bane rundt planeten.
ExoMars-roveren vil kunne bore opp til to meter i overflaten, ta og analysere steinprøver, søke etter vann og studere det lokale været. Hovedmålet vil være å lete etter tegn til liv, enten det som har vært, eller det som er.

Nylig ble det gjort en avtale med Russland om samarbeid. Russland vil blant annet hjelpe til med å levere bæreraketter, en landingsmodul og en overflateplattform.

AMASE

Siden 2003 har AMASE, Arctic Mars Analog Svalbard Expedition, prøvd ut utstyr, teknologi og forskningsmetoder som skal til Mars. Forskere fra både NASA og ESA er med på ekspedisjonene, som foregår i et av de miljøene på jorda som er aller mest likt vår røde naboplanet.

AMASE tester Wisdom, en radar utviklet av FFI og som kan se ned i geologiske lag. Foto: AMASE/Kjell Ove Storvik

AMASE har blant annet testet et røntgenapparat og en kjemisensor for organiske molekyler til NASAs rover Curiosity, som ruller på Mars nå.

Forskere ved FFI har utviklet en bakkeradar som kan "se" ned i bakken. Instrumentet kalles WISDOM og er plukket ut som et av instrumentene som skal bli en del av roveren på ExoMars.

Svalbards barske klima og mektige natur gir også helt unike opplevelser for de rundt 30 forskerne som er med på AMASE hvert år. Det legger grunnlaget for teambygging og samarbeid på tvers av faglige disipliner og landegrenser, noe som er en stor fordel innen moderne romforskning.

Primus motor for AMASE er den norske forskeren Hans Amundsen. Etter 10 års drift stiller AMASE i særklasse i utprøving av vitenskap og teknologi for Mars-ferder. Det er også et av de få prosjektene der forskere og ingeniører fra ESA og NASA sveises sammen i tverrfaglige team.

Merkurs hemmeligheter

En av ESAs viktigste ferder i årene som kommer er BepiColombo. Den skal forsøke å studere og forstå Merkur; hva den består av, dens geofysikk, atmosfære og historie. Merkur er den minst utforskede planeten i vårt indre solsystem.

Den europeiske Merkur-sonden Bepi-Colombo. Illustrasjon: ESA

ESA samarbeider med Japan om dette prosjektet som stiller store krav til fartøy og instrumenter, ikke minst fordi ferden går så nær sola. Prosjektet består av to sonder som begge skal gå i bane rundt planeten og gjøre forskjellige observasjoner som skal være fremme ved Merkur i 2022.

BepiColombos parabolantennesystem, som skal sende data tilbake til Jorden, er konstruert og levert av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). Antennesystemet er utviklet spesielt for å tåle de ekstremt høye temperaturene ved Merkur.

Den norske bedriften IDEAS har levert sin spesialiserte  gamma-detektorer til mange forskningsfartøyer i rommet. De skal også levere teknologi til BepiColombo.

Cassini

Et av historiens dristigste romprosjekter var romsonden Huygens som i 2005 utførte en vellykket landing på Saturns mystiske måne Titan og sendte de første bilder fra overflaten. Huygens var montert på modersonden Cassini som fremdeles kretser rundt Saturn og sender tilbake spektakulære bilder.

KDA leverte programvare og alt testutstyret som ble brukt under utviklingen av Huygens. Forsvarets forskningsinstitutt har bygget et av instrumentene på Cassini med kretskort fra KDA.