Norsk romindustri

Norsk romindustri består i dag av rundt 40 store og små selskaper spredt over hele landet. De utvikler og produserer alt fra terminaler for satellittkommunikasjon til blomsterpotter for planteforskning i rommet, og selger tjenester fra Antarktis i sør til Svalbard i nord.

Omsetningen er på cirka åtte milliarder kroner årlig.

En av antennene til bakkestasjonen SvalSat på Svalbard. Foto: KSAT

Telekommunikasjon, det vil si telefoni, tv, radio og internett overført via satellitt, er det største feltet innen norsk romindustri. Telenor, eller Televerket som det het den gang, begynte forsøk med kommunikasjon og kringkasting via satellitt til Svalbard og Nordsjøen allerede på 1970-tallet.

De skaffet seg sin første satellitt, Thor-I i 1992. Den gikk allerede i bane da Televerket kjøpte den. Den første som ble bygget på bestilling var Thor-II, som ble skutt opp i 1997. I dag er Telenor blant verdens fem største leverandører av kommunikasjonstjenester via satellitt. Norge er også verdensledende innen satellittkommunikasjonstjenester til havs.

Telenor begynte tidlig å benytte norske underleverandører for sine satellitt-tjenester. 

Spesialkompetanse

Et høykostnadsland som Norge kan ikke konkurrere med lavkostnadsland som Kina og India på produksjon av komponenter, men når det gjelder høyteknologi og spesialkompetanse, er ingeniører i Norge ikke dyrere enn ingeniører ellers i verden. Det er på slike felter at Norge kan konkurrere innen romindustrien.

En av de andre store rombedriftene i Norge er Kongsberg Defence & Aerospace, KDA. Gjennom datterselskapene Kongsberg Satellite Services og Kongsberg Spacetec er selskapet blant de fremste på tjenester knyttet til bakkestasjoner og satellittdata. KSAT er et selvstendig aksjeselskap som er eid 50/50 av KDA og Space Norway,

I dag drifter Kongsberg Satellite Services et verdensomspennende nett av bakkestasjoner for satellitter, inkludert på Svalbard og i Antarktis. Bedriften leverer også høyteknologi til blant annet NASA og ESA.

Kongsberg Spacetec har levert teknologi til bakkesystemene for Sentinel 1, 2 og 3, Europas nye flåte av satellitter som skal holde øye med klima, miljø, naturressurser og sikkerhet.

I 2011 kjøpte Kongsberg Defence & Aerospace bedriften Norspace i Horten (Norspace er en videreføring av tidligere AME Space og Alcatel Space Norway). I dag har Kongsberg Norspace rundt 95 ansatte og leverer høyteknologiske komponenter og utstyr til den internasjonale romindustrien.

Leverer til Galileo

Kongsberg Norspace deltar i flere internasjonale romfartsprogrammer og selskapets utstyr finnes ombord på over 150 satellitter fra hele verden. Blant annet skal Kongsberg Norspace levere frekvensgeneratorer og søk- og redningstranspondere til 14 av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Denne kontrakten har en verdi på rundt 170 millioner kroner.

Satellitt i det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo.

Illustrasjon: ESA

Den lille bedriften Presens på Ullern teller 40 ansatte og er et knoppskudd fra Sintef-miljøet. Presens leverer trykksensorer til satellitter og romsonder. Trykksensoren er både liten og lett, stabil, robust og har rask responstid. Dette er store fordeler for jobbing i rommet.

Presens har levert trykksensorer til blant annet den europeiske romorganisasjonen ESAs nye værsatellitt ADM-Aeolus. Denne værsatellitten skal øke vår forståelse av dynamikkeni atmosfæren og dens klimaprosesser,  samt gi bedre værvarslinger. Her er sensorene til Presens integrert i et system som holder laseren i satellittens hovedinstrument ren.

De norske trykksensorene har også vært ombord på den svenske nanosatellitten Prisma. Presens leverer trykksensorer hovedsaklig til olje- og gassindustrien.

Det er i dette markedet selskapet har perfeksjonert teknologien som de i dag sender ut i rommet. Kravene til teknologi som skal brukes offshore er ganske like romindustriens behov. Utstyret må tåle ekstreme forhold og være nøyaktig og vedlikeholdsfritt, for hverken offshore eller i rommet er det plass til feil.

Teknologioverføring

Flere norske bedrifter har videreutviklet teknologi eller tjenester som opprinnelig var ment til bruk offshore til romteknologi. Vekselvirkningen mellom offshore-industrien og romindustrien kan også gå andre veien.

Bedriften Ideas i Nydalen i Oslo er liten, men har videreutviklet teknologi fra selskapets prekliniske avbildingssystemer og mammografiapparater til bruk i rommet. Omvendt bruker de også sensorer laget for rommet i sin medisinske teknologi.

Denne vekselvirkningen driver utviklingen på begge feltene videre. Ideas har levert teknologi til flere romsonder og satellitter, blant annet den ultrafølsomme partikkeldetektoren AMS-02. Dette hyperavanserte romlaboratoriet leter etter antimaterie og mørk materie i den kosmiske strålingen fra rommet for å gi svar på noen av fysikkens og universets mest grunnleggende mysterier.

De elektroniske kretsene fra Ideas forsterker signalet fra den kosmiske strålingen og er viktige for å kunne skille materie fra antimaterie. Hele 1500 slike kretser sitter i romobservatoriet.

Ideas har også levert teknologi til gammastråledetektoren ASIM på romstasjonen, satellitten SWIFT, som leter etter gammaglimt fra fjerne eksploderende stjerner, og den europeisk-japanske romsonden Bepi Colombo, som skal undersøke Merkur, solsystemets innerste planet

Data fra norske bedrifter som får støtte til utvikling av varer og tjenester for romrelatert virksomhet viser betydelige industrielle ringvirkninger. For hver krone bedriftene får i kontrakter fra Norsk Romsenter og ESA skapes det i gjennomsnitt 4,5 kroner i omsetning i og utenfor romvirksomhet.