Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Miljø- og klimaovervåkning

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En kombnasjon av in situ-data og satellittdata har bidratt til dette kartet som viser overflatetemperaturen i Middelhavet. Foto: ESA - Medspiration</para></section>

En kombnasjon av in situ-data og satellittdata har bidratt til dette kartet som viser overflatetemperaturen i Middelhavet. Foto: ESA - Medspiration

For å kunne forutsi klimautviklingen fremover, trenger forskerne gode data. Satellitter er i økende grad en viktig kilde til å skaffe slike data.

Satellittene samler inn like mye data på en uke som det ville tatt et år på å samle inn med tradisjonelle medler. En eneste satellitt har muligheten til å vise spredningen av luftforurensing på et helt kontinent. En annen kan vise det presise skadeomfanget av en region rammet av jordskjelv eller skogbrann, og en tredje kan følge utviklingen fra begynnelse til slutt av en orkan som spenner over et område på 500 km.

Siden jordobservasjonssatellitter ofte passerer over samme sted, holder de øye med gradvise klimaforandringer. Ved å studere aktiverte satellittdata får vi en bedre oversikt over avskogingen i Amazonas, økningen i havnivå og ozonlagets stille forsvinningsnummer.

Satellittdata har også utviklet seg til å bli en helt nødvendig del av grunnlaget til værvarsling, havovervåking, overvåking av oljeutslipp og ulovlig fiske. I tillegg danner satellittdata grunnlaget for mye av dagens polarforvaltning.

ESA er Europas romorganisasjon og Norsk Romsenter representerer Norge i de forskjellige ESA-komitéene som fatter beslutninger om bygging av satellitter og bruk av dem som er i bane.

Nasjonale behov knytter seg til både hav- og landområdene. Bruk av satellittdata testes ut og forventes å kunne bidra mer til en kostnadseffektiv miljøovervåking.

Copernicus

Et felles europeisk satellittbasert jordobservasjonsprogram for miljø- og klimaovervåkning er under oppbygging.

Satellittene i Copericus-programmet skal hete Sentinel’er. Sentinel-1A skal skytes opp høsten 2014. I øyeblikket er syv Sentinel-satellitter under bygging.

Finn ut mer om Copernicus.

KSAT

Kongsberg Satellite Services as (KSAT) er et av Europas ledende selskaper innen nedlesing og bruk av jordobservasjonssatellitter. De har bl. a. bakkestasjoner på Svalbard, i Tromsø og i Antarktis.

Ved KSAT  i Tromsø gjøres analyse av radarsatellittbilder for varsling av eventuelle oljesøl på havet.

Iskart fra met.no

For navigasjon i nordlige farvann er man avhengig av mer detaljer i isbildene. Rundt Svalbard lages det derfor svært detaljerte iskart. Her brukes en rekke forskjellige satellitter i analysen. Radarsatellitter kan se detaljer i isen gjennom tett skydekke og om natten.

Iskart

Cryosphere Today

Cryosphere Today kan man sammenlikne hvordan isforholdene i Arktis og Antarktis har endret seg gjennom årene.

ESA Climate Change Initiative (CCI)

I ESA’s CCI-program samles observasjoner fra en rekke tidligere og nåværende ESA-satellitter for å hjelpe klimaforskerne til å studere endringene på kloden vår.

NASA Global Climate Change

NASA har en rekke satellitter og fly som bidrar med klimadata. Her er NASAs web-side for presentasjon av hvordan viktige indikatorer i klima-systemet har endret seg.