Copernicus og sikkerhet i Europa

Copernicus-programmet i EU har i den innledende fasen hatt mest fokus på miljø- og klimaovervåkning. I Copernicus skal det imidlertid også utvikles anvendelser innen samfunnssikkerhet. 

Satellitter kan ta meget detaljerte bilder. Her er Eiffeltårnet sett fra den franske satellitten Pleiades-1. Foto: CNES.

I perioden fram mot 2020 har tre av EUs byråer fått i oppgave fra EU-kommisjonen å ”rulle” ut anvendelser innen samfunnssikkerhet:

EMSA, EUs byrå for maritim sikkerhet (Lisboa), har ansvaret for maritim overvåkning i Copernicus. Her vil både radarsatellitter og AIS-satellitter være viktige datakilder. EMSA har allerede den koordinerende rollen innen europeisk oljesølovervåkning, og vil i økende grad bygge opp et integrert maritimt situasjonsbilde for farvann der europeiske skip opererer.

FRONTEX, EUs byrå for grensekontroll (Warszawa), leder arbeidet med å skreddersy Copernicus-tjenester i forhold til grensekontroll og ulovlig innvandring. Her vil det særlig være fokus på satellittbilder med meget god detaljoppløsning.

Flere av landene på Europas sørflanke ønsker mer hjelp fra EU/Copernicus i arbeidet med å opprettholde grensekontrollen og redde flyktninger som forliser i Middelhavet. I et av pilotprosjektene i Copernicus ble 38 immigranter reddet på basis av informasjonen fra satellittdata.

EUSC, EUs satellittdatasenter i Torrejon utenfor Madrid, leder arbeidet med Copernicus-tjenester som skal støtte EUs utenrikspolitikk (External Actions). Aktuelle temaer her vil bl. a. være evakueringsplaner for europeiske borgere fra land hvor det bryter ut konflikt, kartlegging av flyktningeleirer og overvåkning av områder med atomanlegg eller narkotikadyrking.

Maritim overvåkning er et av feltene der felleseuropeiske tjenester skal videreutvikles gjennom Copernicus-programmet. Her er skipstrafikken rundt Svalbard sett fra den norske satellitten AISSat-1. Ill.: FFI

Satellittene i Copernicus (Sentinel-1, -2, -3 osv.) er primært designet for miljø- og klimaovervåkning, og i noen grad maritim overvåkning. Copernicus-programmet vil imidlertid også anskaffe store mengder høyoppløselige satellittbilder fra kommersielle eller nasjonale satellitter for sikkerhetsrelaterte anvendelser.

Norsk aktører som Kystverket, Politiet, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og ulike deler av Forsvaret har en betydelig kontaktflate inn mot de EU-byråene som nå skal implementere Copernicus-tjenester relatert til sikkerhet. De norske aktørene vil derfor i økende grad se Copernicus på sakskartet i sin samhandling med europeiske kolleger i årene framover.