Visste du...

…at Norge er ett av 22 medlemsland i den europeiske romorganisasjonen ESA og at nesten alle pengene vi innbetaler i diverse programmer og avgifter, får vi tilbake i form av industrikontrakter?

… at verdien av ESA-deltakelsen langt overstiger verdien av industrikontrakter og kompetanse? For hver krone Norge investerer i rommet, får norsk industri nesten fem kroner tilbake i ekstraomsetning.

…at ESAs aktiviteter koster hver innbygger i medlemslandene bare 10 euro i året?

…at norsk romindustri har rundt åtte millilarder kroner i omsetning?

…at unge nordmenn kan få jobb som trainee i den europeiske romorganisasjonen ESA? Og at det er plass til flere?

…at over halvparten av alle variabler som måles i klimaforskningen, er avhengig av rombaserte systemer?

…at EUs store klima- og jordobservasjonsprogram Copernicus er utviklet i samarbeid med ESA? Det samme gjelder EUs satellittnavigasjonssystem Galileo.

… at verdens største nedlesingsstasjon for satellitter i polar bane ligger på Svalbard? SvalSat drives av Kongsberg Satellite Services (KSAT). ESA har vært en svært viktig faktor for at KSAT har klart å skaffe seg posisjonen selskapet har i markedet i dag.

…at georadaren Rimfax som sitter på NASAs neste Mars-rover er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med norsk industri? Teknologien de har utviklet skal også brukes på ESAs Mars-rover i form av georadaren Wisdom.

Testing av antennen til den norske bakkeradaren RIMFAX på Svalbard. RIMFAX skal sitte på NASAs nye rover Mars2020. Foto: NASA/FFI

…at Norge har egne satellitter? Telenor har store telekommunikasjonssatellitter og staten har små skipsovervåkingssatellitter. I tillegg finnes det norsk teknologi ombord hundrevis at fartøyer og satellitter som andre land eier eller vi eier i felleskap med ESA.

NorSat-1 in orbit. Illustration: Snøball

…at Norge bygger egne bæreraketter? Med finansiell hjelp fra ESA, har Raufoss-bedriften Nammo utviklet en unik hybridrakett som skal brukes til å skyte opp småsatellitter. Raketten bruker en kombinasjon av fast og flytende brensel og er mye mer miljøvennlig enn andre rakettyper.

Nammos rakett Nucleus. Illustrasjon: Nammo.