Meny
I mange år har deltakelsen i ESAs programmer vært det viktigste bidraget til å få frem norsk romteknologi. Her er noen av suksessene:
Kongsberg Norspace er en bedrift i Horten med om lag 100 ansatte. De produserer verdensledenderomelektronikkog har omfattende leveranser til store programmer som Galileo og Metop, samt kommersielle telekomsatellitter. Den tyngre utviklingen i Kongsberg Norspace skjer i ESAs teknologi-programmer. Bedriften ble etablert i 2003 da daværende leder pantsatte huset, tok opp lån og fikk støtte av Norsk Romsenter til å overta det nylig nedlagte Alcatel Space.
Kongsberg Norspaces andregerenerasjons mottaker for styringskommandoer fra bakken (flexible command receiver) til kommunikasjonssatellitter. Foto: Kongsberg Norspace
ESA-kontrakter og finansiell støtte i form av følgemidler fikk Norspace gjennom de vanskelige oppstartsårene, og i 2011 ble bedriften kjøpt av Kongsberggruppen. I 2017 hadde Norspace en omsetning på 200 millioner kroner. Teknologi fra Kongsberg Norspace flyr nå på i overkant av 100 satellitter.
KSS utvikler avanserte mekanismer for europeiske satellitter og raketter. I 2016 fikk selskapet sin hittil største ordre på mer enn 200 millioner korner til neste generasjons værsatellitter. Værsatellittene utvikles av ESA, men drives og eies av den europeiske værsatellittorganisasjonen Eumetsat. KSS er også leverandør til bærerakettsystemet Ariane.
Raufossbedriften har i mange år levert små rakettmotorer til ESAs Arianesystem. Med støtte fra ESA, har selskapet de siste årene utviklet en ny type motorer med miljøvennlig drivstoff, og er foretrukken leverandør til den nye europeiske Vega-raketten.
Nammos rakett Nucleus. Illustrasjon: Nammo.
IDEAS er en liten bærumsbedrift som har videreutviklet teknologi fra selskapets prekliniske avbildningssystemer og mammografiapparater til bruk i rommet. Omvendt bruker de også sensorer laget for rommet i sin medisinske teknologi. Denne vekselvirkningen driver utviklingen på begge felter videre.
Teknologien til IDEAS er en del av en rekke store romutforskningsprosjekter i dag, både i regi av ESA og andre store romnasjoner. Noen eksempler er jupitersonden Juice (skytes opp i 2022), merkursonden BepiColombo, det norske lynobservatoriet på romstasjonen ASIM og den japanske ARASE-satellitten. Hele dette eventyret begynte med utviklingskontrakter fra ESAs programmer.
Kontrakter med ESA i romstasjonsprogrammet og senere via ESAs PRODEX-program har ført til at Universitetet i Bergen har blitt eksperter på design og bygging av rominstrumentering. Deltagelsen i ESAs ASIM-prosjekt var viktig for at professor Nicolai Østgård vant et ERC Advanced Grant fra det europeiske forskningsrådet i 2012. Det har også vært viktig for at Østgård fikk gjennomslag for et Senter for Framragende Forskning – også i 2012. Birkelandsenteret er også invitert med i et satellittsamarbeid mellom ESA og det kinesiske vitenskapsakademiet. Senteret samarbeider med de norske selskapene Prototech og IDEAS.
Prototech AS har og har hatt prosjekter tilknyttet utvalgte ESA-program forbundet med brenselcellesystemer, ‘life support’-systemer og mekaniske strukturer. Gjennom brenselcelleteknologien er Prototech blitt partner i Thales Alenia Space store satsing på stratosfæriske plattformer, der markedsmuligheten for Prototechs teknologi alene er på mer enn tre milliarder kroner. Kompetansen selskapet har skaffet seg gjennom arbeid inn mot romfart har også vidtrekkende betydning for Prototechs arbeid inn mot olje og gass-næringen og fornybar energi.
CIRiS (Senter for tverrfaglig forskning i rommet ved NTNU Samfunnsforskning) arbeider med forskning og utvikling knyttet til bemannet romfart og plantedyrking i lukkede vekstsystemer. De har deltatt i Romstasjonsprogrammet i ti år og etablert seg som en sterk internasjonal aktør innen utvikling av livsstøttesystemer for bioproduksjon i rommet.
Erfaringene fra romstasjonen har stor overføringsverdi for bærekraftig matproduksjon på jorda, der stadig flere ressurser er begrensede og ikke-fornybare. CIRiS fikk koordineringsansvar for et Horisont 2020-prosjekt i 2015, mye på bakgrunn av kompetansen de har opparbeidet gjennom romfartsprosjekter i ESA. I 2018 fikk de to store kontrakter for å lage eksperimentmoduler til Biolab på Romstasjonen.
NORUT i Tromsø deltok i forskningsprosjekter knyttet til måling av havbølger fra ESAs første radarsatellitt, og ble etter hvert ESAs ekspertlaboratorium for denne type satellittmålinger.
Ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) spesialiserte man seg på InSAR-målinger, en annen type radardata som gir millimeternøyaktig måling av bevegelser i bakken. Et betydelig sivilt anvendelsespotensial førte til flere utviklings- og demonstrasjonsprosjekter ved NORUT, finansiert gjennom midler fra Norsk Romsenter.
Området rundt Skøyen synker med opptil 29 mm i året, viser beregninger som er gjort med data fra radarsatellitter. Foto: NGU/Norut/Norsk Romsenter
Kartlegging av fjellskredfare, snøskred, setningsskader og bevegelser i bygg og infrastruktur er noen av anvendelsesområdene for InSAR-teknologien. Spinoff-selskapet Globesar og et nasjonalt kompetansesenter for InSAR ved Norges Geologiske Undersøkelser er basert på NORUTs kompetanse. Samspillet mellom NORUT, universitetet og den øvrige rom-klyngen i Tromsø ledet i fjor fram til etableringen av et stort senter for forskningsdrevet innovasjon, CIRFA.
Den norske innsatsen på InSAR har nylig ledet frem til tjenesten InSAR Norge som viser innsynkning over hele landet, og som er gratis og tilgjengelig for alle. Dette er en tjeneste Norge er alene om i verden.
Kongsberg Satellite Services er verdens største selskap for datamottak og kommunikasjon med satellitter i polar bane. De har en årlig omsetning på mer enn 500 millioner kroner og et overskudd på nær 150 millioner. Det ville ikke vært mulig å oppnå denne posisjonen uten Norsk Romsenters kontaktflate mot internasjonale brukere som NASA og ESA, bidrag i form av følgemidler og aktive støtte i utbyggingen av bakkestasjonen på Svalbard. Gjennom det siste tiåret har KSAT hatt betydelig nytte av den nasjonale deltakelsen i de utvalgte programmene i ESA, og har sikret seg kontrakter i flere EU-program.
SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. De små antennene tilhører KSAT Lite, bakkesegmentet spesielt utviklet for småsatellitter. Foto: KSAT
Kongsberg Spacetec har i flere år mottatt støtte via ESAs teknologiprogram GSTP og følgemidler fra Norsk Romsenter for utvikling av sine produkter. Resultatet er at Spacetec har svært anerkjente produkter for mottakere av data fra satellitter, inkludert egenutviklete antenner. Kompetansen i Spacetec har bidratt til å styrke lokal verdiskapning og konkurransekraft i Tromsøklyngen, som består av bedrifter, forskningsinstitutter og Universitetet i Tromsø.
Væskedynamikk er annerledes i vektløshet enn på jorda og undersøkes med vektl...
Derfor forsker ESA på forbrenning i vektløs tilstand, i rommet, sonderaketter...
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...