Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
NRS

Viser hva rombransjen kan tilby studenter

Innovasjonskonkurranse og rakettoppskyting er bare noen av de mange mulighetene.

Gjennom studieåret deltar og støtter Norsk Romsenter arrangementer for studenter ved de ulike lærestedene i Norge. Dette er for å informere studenter og nyutdannete om de mange mulighetene som finnes innen den norske og internasjonale romvirksomheten.

Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) er Norges tredje største universitet. Her var Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljøet ved hjelp av satellitter, temaet i en innovasjonskonkurranse for IT-studenter.

- Denne innovasjonskonkurransen er en del av oppstartsuken for IT-studenter på flere bachelorprogrammer ved Oslo Met og mer enn hundre studenter var med, sier Bjørn Wangensteen, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Wangensteen holdt først foredrag om Copernicus-programmet, som også Norge er med i, for studentene og var en av dommerne i konkurransen.

Data fra optisk satellitt

- Oppgaven var å lage en ny tjeneste som bruker data fra Sentinel-2-satellittene i Copernicus-programmet, eller videreutvikle en allerede eksisterende tjeneste som bruker data fra disse satellittene, sier Wangensteen.

Flere norske etater, forskningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner bruker dataene fra Copernicus og de ulike Sentinel-satellittene i sitt arbeid.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 ser vegetasjon, skogdekke, avlinger, vassdrag og kystlinjer spesielt godt, men også snø og is. Illustrasjon: ESA</para></section>

Sentinel-2 ser vegetasjon, skogdekke, avlinger, vassdrag og kystlinjer spesielt godt, men også snø og is. Illustrasjon: ESA

Sentinel-2 ser i synlig lys og nær-infrarødt, og ser derfor vegetasjon som skog, utmark og avlinger spesielt godt, men brukes også til å overvåke vassdrag, kystlinjer, og is og snø.

Imponerende forslag

- Studentene hadde 48 timer på seg til å sende inn forslagene sine og jobbet i grupper på seks til åtte personer, sier Wangensteen.

Av forslagene som kom inn ble åtte finalister valgt, som så presenterte ideen sin på videokonferanse for de andre studentene og juryen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Første bilde av Bergen og området rundt tatt av Copernicus-satellitten Sentinel-2A. Foto: Copernicus Sentinel data 2015. </para></section>

Første bilde av Bergen og området rundt tatt av Copernicus-satellitten Sentinel-2A. Foto: Copernicus Sentinel data 2015. 

- Mange av forslagene var imponerende med tanke på at dette var nytt stoff for studentene. De hadde tydeligvis satt seg inn i anvendelsene som jeg viste under foredraget, sier Wangensteen.

Forslagene omfattet blant annet ideer om sporing av søppel i havet, overvåking av våtmark, følging av reinsdyr på beite, og en tjeneste som sendte nyheter fra der hvor satellitten passerte over.

Gode muligheter for jobb

Oslo Met arrangerer innovasjonskonkurranse hver høst for IT-studentene, men dette er første året Norsk Romsenter er med.

- For oss var dette en god mulighet til å informere om Norsk Romsenter og det vi gjør, samt om Copernicus-programmet og jordobservasjon generelt, sier Wangensteen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 ser tørke i Nederland i 2018 sammenliknet med 2017. Foto: Copernicus/GeoVille/ESA</para></section>

Sentinel-2 ser tørke i Nederland i 2018 sammenliknet med 2017. Foto: Copernicus/GeoVille/ESA

Selv om det er en stund til de nye studentene er ferdig utdannet, er det å få økt rekrutteringen til rombransjen fra fagområder som kunstig intelligens og maskinlæring, viktig for fremtiden.

Det gjelder ikke minst på grunn av den enorme mengden data og de lange tidsseriene som har kommet fra Copernicus-satellittene de siste årene.

- Det er flott å treffe studenter, og inspirerende å se hvor kreative de er og hvor mye de får til på kort tid, noe som tyder bra for fremtiden. Det inspirerer oss som allerede er i rombransjen, sier Wangensteen.

Space Camp på Andøya

Hvert år holder Norsk Romsenter og Andøya Space Education Space Camp for studenter på Andøya. Her får studentene blant annet bygge sin egen satellitt og skyte den opp, for å få et innblikk i rombransjen.

Erlend Fagerheim Eide, student i automatisering og elektronikkdesign ved Universitetet i Stavanger, var med på årets Space Camp.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Erlend Fagerheim Eide var en av deltakerne på Space Camp på Andøya i august 2021. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Erlend Fagerheim Eide var en av deltakerne på Space Camp på Andøya i august 2021. Foto: Norsk Romsenter

- Det var tilfeldig at jeg så en annonse om Space Campen på sosiale medier. Jeg har alltid hatt en interesse for verdensrommet, søkte, og ble gledelig overrasket da jeg kom med, sier Erlend.

For bachelorstudenter

På Andøya fikk han og de andre studentene forelesninger om ulike emner innen romforskning og romvirksomhet, blant annet om norsk teknologi som skal til månen og Mars. Studentene skrev også en kort oppgave om ett av disse emnene.

- Space Campen er for studenter i bachelorstudiene og passet godt til dette nivået, sier Erlend.

På årets Space Camp var det cirka tyve studenter, fra universiteter over hele landet. Det var heller ikke bare studenter i ingeniørfag eller fysikk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Under Space Campen ble det også tid til turer rundt på Andøya og omvisning hos Andøya Space. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Under Space Campen ble det også tid til turer rundt på Andøya og omvisning hos Andøya Space. Foto: Norsk Romsenter

- Deltakerne kom fra overraskende mange fagretninger, også økonomi og veterinærstudier, men vi hadde en interesse for verdensrommet til felles alle sammen, sier Erlend.

I tillegg til forelesninger og oppgave fikk studentene også omvisning hos Andøya Space, fjellturer på øya, og sosiale sammenkomster på kveldene.

Ga lyst til å søke seg til rombransjen

Studentene gikk sammen i grupper for å bygge en satellitt på størrrelse med en brusboks.

- Disse kalles for CanSat og vi måtte sette sammen måleutstyret som skulle være inne i den og sørge for at alt virket, sier Erlend

Til slutt ble brusbokssatellittene plassert i en liten rakett og skutt opp, noe studentene var med på å overvåke selv.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Under Space Camp på Andøya følger studentene brusbokssatellittene de skyter opp og henter ned egne data fra dem. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Under Space Camp på Andøya følger studentene brusbokssatellittene de skyter opp og henter ned egne data fra dem. Foto: Norsk Romsenter

- Under oppskytingen og frisettingen av satellittene, tok vi inn målingene deres av høyde, akselerasjon og trykk, og analyserte så resultatene, sier Erlend.

Han anbefaler studenter som er interessert i rommet om å søke seg til Space Camp på Andøya.

- Vi fikk mye god informasjon om den norske romvirksomheten og hva slags muligheter som finnes der. Nå ønsker jeg å rette utdanningsløpet mitt mot rombransjen, og det var det flere på Space Campen som også planla å gjøre, sier Erlend.

Kontakt

Bjørn Wangensteen – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 467 91 412

Erlend Fagerheim Eide – bachelorstudent, automatisering og elektronikkdesign – Universitetet i Stavanger – 948 81 591