Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer. Grafikk: ESA
ESA

Vellykket oppskyting for skogsatellitt

Copernicus-satellitten Sentinel-2 ble skutt opp tirsdag. For norske etater skal Sentinel-2 holde øye med blant annet skog, vassdrag og isbreer.

Sentinel-2 er den andre satellitten i Copernicus, det store europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet, til å bli skutt opp.

Den vellykketet oppskytingen fant sted tirsdag 23. juni 2015 klokken 3.52 norsk tid, med en Vega-bærerakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana. Video av oppskytingen med kommentarer finner du her. (Oppskytingen ble ledet av norske Jon Harr.)

Den nye satellitten skal først og fremst holde øye med vegetasjon, men også innsjøer, elver, kystområder, strandsoner, snø og is over hele verden.

Sentinel-2 er en optisk satellitt og ser alle synlige farger, samt nær-infrarødt, en bølgelengde der klorofyllet i planter trer spesielt godt frem.

Bedre oppløsning og dekning

- For norske etater vil dataene fra Sentinel-2 være interessant for kartleggingen av blant annet vegetasjon, reinbeite, krympende brearmer, skader på urskog eller andre vernete naturområder, pollensesong for ulike planter, samt vannkvaliteten i vassdrag, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Isbreene også i Norge krymper. Her Spørteggbreen med Jostedalsbreen i bakgrunnen. Foto: NVE/H. Elvehøy</para></section>

Isbreene også i Norge krymper. Her Spørteggbreen med Jostedalsbreen i bakgrunnen. Foto: NVE/H. Elvehøy

Alt dette representerer en type satellittdata som mange etater har vært interessert i, men som til nå har hatt høy pris, relativt lav oppløsing og ujevn dekning. Det skal Sentinel-2 endre.

Dataene fra den nye Copernicus-satellitten vil ha en oppløsning ned til 10 meter per piksel.

For et land som Norge med mye variasjon i terrenget vil det være en betydelig fordel.

- Siden Sentinel-2 er en optisk satellitt vil den være avhengig av klarvær for å ta bilder, men i kombinasjon med amerikanske Landsat vil vi kunne få gode satellittbilder med dekning av Norge flere ganger gjennom vekstsesongen, sier Wahl.

Solid interesse for Sentinel-2-data

Derfor er flere norske etater interessert i dataene fra Sentinel-2.

For eksempel ønsker Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) å bruke Sentinel-2 for å kartlegge breer og undersøke hvordan de utvikler seg over tid. Norsk institutt for skog og landskap vil bruke den nye Copernicus-satellitten for å se på skader og sykdommer på norsk skog.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Satellittbilde av jordbruksområder i Kansas i USA tatt av Landsat. Foto: USGS/ESA</para></section>

Satellittbilde av jordbruksområder i Kansas i USA tatt av Landsat. Foto: USGS/ESA

For NORUT i Tromsø er Sentinel-2 interessant for å holde øye med vegetasjonsendringer og for reindriftsforvaltning.

Norsk institutt for vannforskning er spent på hva den nye Copernicus-satellitten vil avsløre om norske vassdrag og tilgroing på grunn av landbruk.

Det store forskningssamarbeidet SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing Systems) skal bruke data fra Sentinel-2 til jevnlig å oppdatere kart over vegetasjon og breer på Svalbard.

- Ideene for anvendelsen av Sentinel-2 har ulik modenhet i de ulike brukeretatene, noen har veldig klare prosjekter, mens andre ønsker tester og demonstrasjoner før de legger mer operative planer, men interessen for å bruke dataene er betydelig, sier Wahl.

Testes over Norge i 2016

Gjennom Norges medlemskap i Copernicus-samarbeidet vil kunnskapen fra Sentinel-2 være gratis. Over tid vil det vise seg hvilke data som vil komme fra det felleseuropeiske bakkesegmentet og hva som vil bli lagt ut i det nasjonale bakkesegmentet.

Ifølge det reviderte nasjonalbudsjettet skal den nasjonale bruken av Copernicus i Norge implementeres og økes.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sør-Norge og Nord-Jylland sett en vinterdag av satellitten Envisat. Foto: ESA</para></section>

Sør-Norge og Nord-Jylland sett en vinterdag av satellitten Envisat. Foto: ESA

- Derfor vil Norsk Romsenter, med utgangspunkt i det reviderte nasjonalbudsjettet som ble vedtatt av Stortinget 19. juni, innlede en dialog med brukeretatene for innfasing av Sentinel-2 i deres planer, sier Wahl

Dataene fra Sentinel-2 vil også være interessant for nye brukergrupper, som for eksempel media, turistnæringen, og hytteeiere.

Sentinel-2 skytes opp relativt sent denne vekstsesongen og vil trenge noen måneder for testing og innkjøring. Dermed er det smelte- og vekstsesongen 2016 som blir det store utprøvingsåret for den nye Copernicus-satellitten i Norge.

- Da vil flere forsknings- og valideringsprosjekter fastslå akkurat hvor god Sentinel-2 er for bruk i norske naturtyper, sier Wahl.

Bevaring av også tropisk skog

Sentinel-2 vil også bli et viktig europeisk bidrag i arbeidet med bevaring og forvaltning av tropisk skog.

- Fra norsk side ønsker vi at Copernicus skal bidra til skogbevaring i tropiske land, avslutter Wahl.

Allerede i dag gjør satellittdata det lettere å forvalte og bevare skog over hele verden. Fra før er radarsatellitten Sentinel-1 skutt opp i Copernicus-programmet. Den holder øye med blant annet skipstrafikk og rasfare for Norge.

Kontakt

Terje Wahl - avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15