Vellykket landing for Curiosity på Mars

NASAs nye Mars-rover Curiosity hadde en perfekt landing på vår røde naboplanet litt over klokken 07.30 den 6. august 2012.

Landingen gikk helt som planlagt, og ble fulgt og overført av romsonden Mars Odyssey som går i bane rundt Mars.

På grunn av den enorme avstanden til vår røde naboplanet, var signalet fra Curiosity forsinket med rundt syv minutter. Roveren utførte derfor selve landingen helt på egen hånd, uten kontakt med eller hjelp fra jorda.

Da kapselen med roveren suste ned i atmosfæren startet syv intense minutter med nedbremsing, først ved hjelp av fallskjerm.

Deretter bremset en spesiell kran med rakettmotorer ned de siste meterne og firte roveren forsiktig til overflaten.

Landingen gikk så bra at himmelkranen hadde godt med brenstoff igjen da den fløy bort fra roveren etterpå.

Bare noen minutter senere kom de første signalene inn fra Curiosity om at landingen hadde gått helt etter planen. Da brøt jubel, latter og gledestårer ut i kontrollrommet til NASA og Jet Propulsion Laboratories.

Her er en film av landingen.

Spesiallaget fallskjerm og himmelkran

Her er flere detaljer om landingen:

Etter å ha kommet ned til cirka 10 000 meters høyde over vår røde naboplanet utløste Curiosity sin supersterke fallskjerm.
Denne fallskjermen var 50 meter lang, 16,5 meter i diameter, og spesiallaget for å tåle den ekstreme påkjenningen det er å bremse opp et helt tonn som faller i en fart av to ganger lydens hastighet.

Rundt 1,8 kilometer over bakken falt skallet på kapselen bort og avdekket en plattform med åtte rakettmotorer og roveren hengende under.
Rakettmotorene bremset fallet helt ned slik at himmelkranen kunne senke Curiosity til bakken ved hjelp av kabler.
Da roveren endelig stod trygt på overflaten, fløy kranen bort fra roveren og krasjet flere kilometer unna.

Alt klart for å utforske Gale-krateret

I timene etter landingen testet kontrollrommet Curiosity grundig for å forsikre seg om at hele roveren og alle instrumentene virker som de skal etter landingen.

Når det er gjort er alt klart for å utforske de geologiske strukturene, kjemien og været på Mars slik det er i Gale-krateret på den nordlige halvkulen av vår røde naboplant.

Gale-krateret ble valgt ut fordi det er flatt nok til å lande på og omgitt av bratte sider der ulike geologiske lag ligger fremme i dagen.

Curiosity skal undersøke disse og andre geologiske formasjoner for å få vite mer om hvordan vår røde naboplanet utviklet seg og hva som skjedde med vannet som en gang fantes i store mengder på overflaten.

Det kan også være med på å gi svar på om Mars har eller har hatt mikrobielt liv, og om der finnes flytende vann under bakken.

Den nyankommete roveren skal jobbe på vår røde naboplanet i rundt to jord-år, som tilsvarer ett år på Mars.

Testet på Svalbard

- Roveren har mange og gode instrumenter som det knytter seg stor forventning til, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Blant annet har den kamera i menneskelig øyenhøyde, røntgenapparat og kjemisensor til å undersøke sammensetningen av overflaten med, gassanalysator, instrument til å undersøke ulike former for stråling, samt meteorologisk utstyr til å måle været på overflaten av vår røde naboplanet.

Både røntgenapparatet og kjemisensoren til Curiosity ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes hvert år i august.

AMASE prøver ut instrumenter og metoder som skal til Mars for ulike romorganisasjoner. Ekspedisjonene ledes av Hans Amundsen og støttes av Norsk Romsenter.
Du kan lese mer om Curiosity og AMASE her:

Gjør klar for spektakulær Mars-landing, AMASE - til Mars på Svalbard

Du kan følge oppdateringene om Curiosity på NASAs nettsider og på Twitter: @MarsCuriosity.

Bildene kan brukes fritt om de blir kreditert. Klikk på bildene for større versjon.