Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Vellykket jomfrutur for Vega

Den europeiske bæreraketten Vega ble skutt opp for første gang i dag. Nå har Europa en bærerakett som passer perfekt til små nyttelaster.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Jomfruturen til Vega gikk fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana klokken 11 norsk tid, 13. februar 2012.

Den første oppskytingen tester at både forberedelsene til oppskytingen, kontroll og kommunikasjon, bæreraketten, og prosessen med å frigjøre nyttelasten i rommet, virker som det skal.

Med seg har den første Vega-raketten hele ni satellitter; To små italienske satellitter og syv picosatellitter fra universiteter i Frankrike, Italia, Polen, Romania, Ungarn og Spania.

Video av oppskytingen

Liten og nett

I motsetning til andre små bæreraketter, kan Vega ta med seg flere nyttelaster, fra 300 til 2500 kilo. De kan plasseres i alt fra ekvatorial til polar bane.

Vega kan håndtere ulike typer oppdrag og nyttelaster, og er laget for å være så fleksibel og markedsvennlig som mulig.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Med en høyde på 30 meter og en diameter på bare 3 meter, er den nye bæreraketten liten og nett.

Den utfyller likevel perfekt de andre europeiske bærerakettene, det vil si Ariane-5, som løfter store nyttelaster, og Sojus, som brukes til mellomstore nyttelaster.

Ikke lenger avhengig av andre

En time etter oppskytingen rapporterer Geir Hovmork om høy stemning fra Kourou. Han er viseadministrerende direktør for Norsk Romsenter og er til stede i et voldsomt regnvær i Fransk Guyana.

- Alt er bare fryd og gammen nå, alt gikk som det skulle, og oppskytingen var absolutt en suksess, sier Hovmork.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Han forteller at Vega dekker et behov i markedet og gjør de europeiske romstatene i ESA mindre avhengig av andre.

- ESA har vært avhengige av gamle russiske raketter for nyttelast på denne størrelsen. Det er vi ikke lenger, sier Hovmork.

Et europeisk samarbeidsprosjekt

Vega har fire trinn. De tre første trinnene bruker fast brensel, mens det siste trinnet bruker flytende drivstoff.

Rundt 55 minutter etter oppskytingen satte Vega den første satellitten ut i bane. Etter 71 minutter var alle satellittene frisatt. Hele turen varte i rundt 81 minutter fra det første rakettrinnet ble tent.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Flere europeiske land har levert teknologi til Vega, først og fremst Frankrike og Italia, men også Spania, Belgia, Nederland, Sveits og Sverige.

Bildene kan brukes fritt om de krediteres. Klikk på bildene for større versjon.

Flere bilder i høy oppløsning her.

Her kan du lese mer om Vega og de andre europeiske bærerakettene:

Vega: Europas nye rakett, Travelt år for europeiske raketter

Kontakt

Geir Hovmork - viseadministrerende direktør for Norsk Romsenter - Geir.Hovmork @ spacecentre.no