Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo.
ESA

Utredet sårbarhet i satellittnavigasjon

Nye systemer for satellittnavigasjon vil redusere sårbarheten, men private og profesjonelle brukere må likevel bruke fornuft når de navigerer i fremtiden, ifølge en rapport fra Norsk Romsenter.

 

- Selv om signalene fra disse systemene har sine svakheter, må vi ikke la dem overskygge den nyttige bruken, effektiviserings- og sikkerhetsgevinster og den personlige nytten hver enkelt borger kan få ut av dette, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Steinar Thomsen er sesksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter. Foto: Trude Eng.</para></section>

Steinar Thomsen er sesksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter. Foto: Trude Eng.

Satellittnavigasjon, med GPS i spissen, har blitt ekstremt nyttig på nesten alle områder i samfunnet. Fra enkeltpersoner som skal finne veien til nærmeste pizzarestaurant og helt opp til de kritiske brukerne som skal lande et ambulansehelikopter eller posisjonere et skip, har bruk av satellittnavigasjon blitt en selvfølge.

Drivkreftene bak denne utviklingen har vært billige mottakere i kombinasjon med høy ytelse og fri tilgang til signaler.

Likevel hører vi om biler som kjører feil, tap av signaler fra satellittene, båter som driver bort fra sin sanne posisjon. Mange har lurt på hvor sårbare vi har blitt.

Rapporten

Norsk Romsenter har derfor utarbeidet rapporten ”Vurdering av sårbarhet ved bruk av globale satellittnavigasjonssystemer i kritisk infrastruktur” på bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet, som har nasjonalt koordineringsansvar for sivil radionavigasjonspolitikk.

I rapporten har Romsenteret utredet hvilke forhold som kan føre til forstyrrelse og tap av signaler, og hvilke konsekvenser bortfall av signaler kan ha for brukerne.

- Det har vært et behov for å systematisere kunnskap og få et grunnlag for å uttale seg om sårbarhet basert på fakta, sier Thomsen.

Han forteller at det har vært mye snakk om at satellittnavigasjon er så sårbart at man øyeblikkelig bør sette opp alternative radionavigasjonssystemer.

- Men også disse vil ha sårbarheter og andre svakheter.  Det har derfor vært viktig for oss og departementet å få en systematisk tilnærming til satellittnavigasjonens sårbarheter nå og i fremtiden. Det vil også være et grunnlag for bevisstgjøring av bruken av satellittnavigasjon i den enkelte sektor. Det er sektoren selv som har ansvar for å gjøre sine ROS-analyser på dette området og denne rapporten kan være et nyttig grunnlagsdokument i dette arbeidet, sier han.

Vær oppmerksom

En av de viktigste konklusjonene i rapporten er at de som har ekstreme krav til tilgjengelighet og nøyaktighet må være meget bevisst på hva de kan tåle av forstyrrelser og bortfall av tjenester.

- Det er stor forskjell på hvordan forskjellige sektorer har tatt tak i dette, både med hensyn til hvor omfattende bruken er, og avhengigheten av satellittnavigasjon, samt i hvilken grad de er bevisste på sårbarheter og hvordan de skal forholde seg til bortfall og forstyrrelser, sier Thomsen.

Han legger til at noen av sårbarhetene vi har i dag vil i stor grad bli redusert når nye satellittnavigasjonssystemer kommer til og hvor disse brukes sammen med GPS. Hvert enkelt av de nye systemene vil være uavhengige av GPS.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De fire første Galileo-satellittene i bane. Illustrasjon: ESA/P. Carril</para></section>

De fire første Galileo-satellittene i bane. Illustrasjon: ESA/P. Carril

Satellittnavigasjon er i rask og kontinuerlig utvikling. Innen 2020 vil opptil fire globale systemer kunne være i drift, ikke minst Europas eget Galileo som vil være et neste generasjonssystem.

- Galileo vil ha ny teknologi fra a til å. Tjenestene fra Galileo vil være like gode som fra neste generasjons GPS, som ennå ikke er skutt opp. Vi får flere systemer, flere satellitter og signaler og flere frekvenser. Galileo vil tilby to frekvenser for sivile bruker, og bare der ligger et stort potensial for mer nøyaktighet, sier Thomsen.

 

Mulige trusler 

Rapporten tar for seg alle potensielle sårbarheter som vi vet om. Blant annet sannsynlighet for tap av signaler, skjerming, romværets påvirkning, trusselen fra romskrot som kan ødelegge satellitter, kosmisk støv, menneskelig feilbruk og feilkilder i systemene.

Folk flest trenger ikke å tenke på alt dette til daglig, og som Thomsen hevder, flere uavhengige systemer med ny teknologi vil redusere sårbarheten for mange av disse truslene betraktelig.

- For de aller fleste av oss er det viktig å huske på at signalene har egenskaper som til dels kan sammenlignes med lys. De må synes. Satellittene må ha fri sikt til mottakerne, sier Thomsen.

- Det kan finnes fysiske sperrer for satellittene, men også elektromagnetiske hindre, som for eksempel effekter omkring kraftledninger. Er du i en båt vil du kunne få alt fra ingen effekt til posisjoner som gradvis driver og posisjoner som hopper inn på land. Så det er viktig at folk ser seg rundt og orienterer seg. Det er også viktig å ha oppdaterte kart.

Thomsen har også et råd til alle som vurderer å kjøpe seg nytt mottakerutstyr om et år eller to.

- Galileo kommer gradvis neste år, men i 2015 må du være på hugget og spørre forhandleren din om mottakeren kan bruke både GPS og Galileo samtidig. Da vil ytelsen være mye bedre.

Last ned rapporten her:

 

Kontakt:

Steinar Thomsen, Seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter. Tlf: 911 04 385.

Brynjar Hansen, Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Tlf: 22 51 18 06.