Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solar Orbiter og BepiColombo fløy forbi Venus henholdsvis den 9. og 10. august 2021. Illustrasjon: ESA
ESA

To romsonder passerte Venus nesten samtidig

Både BepiColombo og Solar Orbiter har norsk teknologi ombord.

Solar Orbiter skal undersøke solas atmosfære, solstormer, solvinden, solas magnetfelt og solas polområder.

BepiColombo er på vei til Merkur for å undersøke solsystemets innerste planet, som fortsatt har mange hemmeligheter.

De to romsondene fra den europeiske romorganisasjonen ESA suste forbi Venus med 33 timers mellomrom henholdsvis den 9. og 10. august 2021.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bilde tatt av oversiktskamera på BepiColombo under forbiflygningen av Venus. Foto: ESA</para></section>

Bilde tatt av oversiktskamera på BepiColombo under forbiflygningen av Venus. Foto: ESA

Begge romsondene trenger å bremse ned farten på sin vei inn i solsystemet, og til å komme seg inn i rette bane rundt henholdsvis Merkur og sola.

Til det bruker de tyngdekraften fra flere forbiflygninger av både Merkur, Venus og jorda.

Målinger fra to steder samtidig

Under forbiflygningen benyttet romsondene anledningen til å undersøke miljøet i rommet rundt Venus fra sine to baner, hvor det tidligere ikke har vært romsonder før.

Det var kun to av de tre oversiktskameraene på BepiColombo som kunne ta bilder av Venus under forbiflygningen. Disse kameraene brukes vanligvis for å sjekke at alt er som det skal på romsonden, og kan bare se i lav oppløsning og svart-hvitt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>BepiColombo fløy forbi Venus den 10. august 2021 for å bremse seg selv opp på veien til Merkur. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

BepiColombo fløy forbi Venus den 10. august 2021 for å bremse seg selv opp på veien til Merkur. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Hovedkameraet til BepiColombo er for tiden gjemt bak den delen av romsonden som flyr de to banesondene ombord til Merkur.

Solar Orbiter har allerde begynt forskningen sin på sola og må derfor være vendt mot vår lokale stjerne.

Flere forbiflygninger i år

Natten til 2. oktober 2021 vil BepiColombo få se Merkur for aller første gang. Men romsonden må gjøre fem forbiflygninger til for å komme seg inn i rett bane rundt solsystemets innerste planet og begynne å forske. Det skjer i 2025.

Den 27. november 2021 tar Solar Orbiter farvel med jorda med en siste forbiflygning og begynner for alvor forskningen sin på sola.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter fløy forbi Venus 9. august 2021. Solsonden begynner forskningen for alvor på slutten av året. Illustrasjon: ESA/ATG medialab </para></section>

Solar Orbiter fløy forbi Venus 9. august 2021. Solsonden begynner forskningen for alvor på slutten av året. Illustrasjon: ESA/ATG medialab 

Forskere ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo er med på å lede arbeidet med instrumentet SPICE på Solar Orbiter. Les mer om det her.

Kongsberg Defence & Aerospace har laget mekanismen og elektronikken som styrer solcellepanelene ombord på den ene av de to banesondene til BepiColombo, samt til Solar Orbiter. Mer om det her.

Bedriften IDEAS har levert teknologi til et japansk instrument på BepiColombo.