Til Venus i luftskip

Det neste store planetmålet i den menneskelige utforskingen av rommet er Mars og romorganisasjonene har allerede planene klare.

Interessen for vår røde naboplanet er så stor blant annet fordi den kan ha hatt flytende vann og liv tidligere i sin historie.

Men nå viser en ny studie fra NASA at en annen av solsystemets planeter kan vise seg å være lettere og billigere å utforske. Det er Venus.

Mer lik jorda

Rundt 50 kilometer over de ekstreme forholdene på overflaten har Venus omtrent samme trykk og gravitasjon som på jorda og en temperatur på rundt 75 grader Celsius.

Strålingsmengden vil også tilsvare den på jorda, med cirka 40 prosent mer lys til solcellepaneler.

Til sammenlikning er det på overflaten av Mars bare en hundredel av trykket, en tredel av gravitasjonen, en temperatur på rundt -60 grader, og 40 ganger mer stråling enn på jorda. Det er også kortere vei til Venus enn til Mars.

- Antakeligvis er Venus' øverste atmosfære det stedet i solsystemet som er mest likt forholdene på jorda, sier Chris Jones ved NASAs Systems Analysis and Concepts Directorate som står bak den nye studien.

Luftskip med solceller og bomodul

Planene for en bemannet romferd til Venus heter High Altitude Venus Operational Concept, eller HAVOC.

HAVOC består av fem stadier. Det første er å sende et ubemannet fartøy inn i atmosfæren på Venus for å undersøke forholdene der grundig. Steg 2 er en 30 dagers bemannet ferd i bane rundt vår varme naboplanet.

NASA-studien HAVOC, eller High Altitude Venus Operational Concept, foreslår en bemannet ferd til Venus i fem trinn. Grafikk: NASA Langley Research Center

Deretter skal astronauter sendes ned i atmosfæren og oppholde seg der i 30 dager. Neste ferd til Venus-atmosfæren kan vare i opp til et år. I siste instans kan en svevende base opprettes i atmosfæren på Venus (se illustrasjon øverst i artikkelen).

Fartøyene som skal gjøre dette er store luftskip fylt med helium og drevet av solceller på toppen av "ballongen".

Folder seg selv ut

Siden luftskipet ikke skal ned til overflaten vil fartøyet, foldet sammen og dekket av et beskyttende skall, bremses av selve Venus' atmosfære (se illustrasjon nedenfor).

Så vil skallet falle av, luftskipet folde seg selv ut og blåse seg opp og stoppe i rundt 50 kilometers høyde. Teflon eller andre kjemikalier skal beskytte luftskipet mot svovelsyren i Venus-atmosfæren.

Astronautene vil holde til i en 21 kubikkmeter stor bomodul som er basert på dagens modulkonsepter under ballongen. Der vil også raketten med romkapsel sitte som skal ta astronautene tilbake opp i bane og til romfartøyet for reise hjem til jorda.

Øvelseskjøring til Mars

I atmosfæren på Venus skal astronautene utføre mengder med forskning og sende sonder ned til overflaten.

- Venus er en interessant planet på mange måter, blant annet fordi den kan gi svar på hva som skjer når drivhuseffekten løper løpsk, sier Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.

NASA-studien HAVOCs bemannete luftskip som folder seg selv ut og holder til høyt i atmosfæren på Venus. Grafikk: NASA Langley Research Center

Forskerne bak HAVOC mener at en tur til Venus først, kan gjøre en bemannet ferd til Mars lettere. Det er Tandberg enig i.

- Skal vi til Mars er det flere ting vi må ha svar på før vi sender mennesker dit, en ferd til Venus kan gi raskere løsning på en del av disse problemstillingene, sier Tandberg.

Romfartseksperten mener likevel at en ferd til Venus vil være et vanskelig oppdrag som vil kreve mye ny teknologi.

Det tviler Tandberg på at NASA har penger til å gjøre om de samtidig skal utvikle ny bærerakett og romfartøy som skal ta mennesker i bane rundt Mars en gang på 2030-tallet.

Kontakt

Erik Tandberg - Norsk Romsenter - 22 51 18 33 /  95 70 35 38