Meny
Navigasjonssystemet som har bidratt til sikrere flytrafikk og bedre beredskap i Norge, er 10 år.
European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) forbedrer nøyaktigheten og påliteligheten til andre satellittnavigasjonssystemer, som amerikanske GPS, og i fremtiden europeiske Galileo.
Det øker nøyaktigheten til disse satellittnavigasjonssystemene flerfoldige ganger. Slik kan brukerne av EGNOS bestemme posisjonen sin med en nøyaktighet ned til 1,5 meter.
Dette er spesielt viktig for fly, som får bedre sikkerhetsmarginer og kan lande i dårligere vær enn tidligere.
Kanskje kan EGNOS erstatte DGPS-sendere for skipstrafikken langs norskekysten i fremtiden.
- Norge så raskt potensialet til EGNOS og var derfor aktivt med da planleggingen av systemet begynte på slutten av 1990-tallet, sier Kjell Arne Aarmo, seniorrådgiver innen Galileo ved Norsk Romsenter.
Da testingen av EGNOS og bruken i fly begynte tidlig på 2000-tallet, ble flere av testene utført i Norge.
EGNOS gir mer nøyaktige posisjonsdata, slik at fly kan lande i dårligere vær enn før. Foto: Norsk Romsenter
EGNOS gjør at mye av instrumentene og infrastrukturen for nøyaktig posisjonering flyttes fra bakken og opp i flyene.
- Dermed sparer flyplassene bygging og vedlikehold av dyr infrastruktur, noe som er en fordel for mindre flyplasser, som det jo finnes mange av i Norge, sier Aarmo.
Norge er et av de landene i Europa som bruker EGNOS mest, og som har utgitt flest innflygingsprosedyrer som benytter EGNOS.
- Siden disse innflygingsprosedyrene gir bedre sikkerhetsmarginer, kan flyene lande i dårligere vær, noe som igjen gir færre forsinkelser og jevnere flytrafikk, sier Aarmo.
Slik så dataene ut under testing av den utvidete rekkevidden av EGNOS i Nord-Norge. Foto: Norsk Romsenter
Det er viktig, ikke minst for ambulansefly, redningshelikoptre og annen beredskap som er avhengig av små flyplasser. (Se også kart under.)
Også helikoptre som skal lande på eller ved de store sykehusene i Norge får god hjelp av nøyaktigheten til EGNOS.
Tidligere var bruken av EGNOS begrenset opp til Tromsøs breddegrad på 70 grader nord. Men i mars 2019 ble dekningsområdet utvidet til 72 grader nord.
- Norge er med i EGNOS og betaler for dette. Hadde vi ikke vært med, hadde vi ikke fått utvidet dekningsområdet nordover, sier Aarmo.
Dette var en lang prosess som ikke ville vært mulig uten norsk deltakelse og aktiv påvirkning. En ny rapport fra Oslo Economics viser at Norge har god nytte av å være med i Galileo og EGNOS.
Kart over flyplassene og landingsstedene som bruker EGNOS i Norge og resten av Norden. Illustrasjon: EGNOS/Google Maps
Det ville ikke vært etablert og driftet EGNOS-stasjoner på norsk territorium dersom Norge ikke var deltakere i programmet, heter det i rapporten.
Aarmo var selv med på å teste innflygingen i Kirkenes og Mehamn sammen med Widerøe.
Flyselskaper som Widerøe ettermonterer EGNOS-mottaker på eldre fly, men nye flymodeller har allerede dette ombord.
Akkurat nå testes EGNOS for å se om det kan erstatte DGPS-stasjonene til Kystverket langs kysten, som korrigerer GPS for mer presis posisjonering til skip.
- Dette er infrastruktur som gjerne befinner seg langt ute på lykter og fyr, og er både dyrt og vanskelig å vedlikeholde, sier Aarmo.
Etter 31. mars 2018 selges alle nye biler i Europa med eCall, en direktekobling til nødhelsetjenesten. Dette systemet ringer automatisk etter hjelp når sensorer i bilen registrerer at den har vært i en ulykke. (Se video lenger nede i artikkelen.)
EGNOS sørger for nøyaktige posisjonsdata til eCall. Det trengs også til en mengde andre applikasjoner, som landbruk og konstruksjon.
Den 1. oktober 2009 ble posisjonsdata fra EGNOS fritt tilgjengelige for alle som har en GPS-mottaker som kan ta i mot signalene fra EGNOS.
EGNOS består av tre geostasjonære satellitter og et bakkesegment med to hovedkontrollstasjoner, seks opplesingsstasjoner og 40 referansestasjoner over hele Europa.
I Norge er det EGNOS-stasjoner i Tromsø, Værnes, Kirkenes, Jan Mayen og Svalbard. Norge det landet i verden som har flest EGNOS-stasjoner.
EGNOS er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, EU-kommisjonen og Eurocontrol, den europeiske organisasjonen for sikker flynavigasjon,
I det neste tiåret bygges EGNOS ut for å bli enda mer pålitelig, nøyaktig og med større rekkevidde.
Et norsk firma utvikler nytt landingssystem for fly, med støtte fra Norsk Romsenter og ESA.
Kjell Arne Aarmo – Seniorrådgiver, Galileo – Norsk Romsenter - 905 78 412
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
The space industry is meeting policy makers on the Global Space Conference on...
Politikere og eksperter fra hele verden samles i Oslo 23.-25. mai for å utfor...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.