Superklokke skal lande sonde på månen

Superklokken hjelper laser i å måle nøyaktig høyde. Slik vil Luna-27 kunne lande på egenhånd. Kanskje er dette første steg mot en månebase.

Den russiske romsonden Luna-27 skal lande på månens sørpol i 2022 for å undersøke regionen. Her finnes det vann i form av is i kratre og under overflaten.

Det kan bli nødvendig for å opprette en base der, slik de store romorganisasjonene planlegger. Kanskje er Luna-27 første steg mot en base på månen.

Tiden det tar for lys å bevege seg 1 cm

Den nye månesonden skal lande på egenhånd. For å gjøre det må Luna-27 kunne måle avstanden til overflaten helt nøyaktig.

Kart av krater på månen som viser hvor det er trygt for en romsonde å lande. Grafikk: ESA

Det skal månesonden gjøre ved hjelp av en lidar, en laser som fungerer på liknende måte som en radar.

-Slik vil Luna-27 kunne lage et tredimensjonalt kart av overflaten for å finne det beste stedet å lande på og unngå ujevnt terreng eller store steiner, sier Kerry Sanz, prosjektleder ved Neptec i England som bygger lidaren.

Det er her superklokken kommer inn. Den er så nøyaktig at den kan måle tiden det tar for lys å bevege seg 1 centimeter.

Ved å måle hvor lang det tar før lidarens laserstråle reflekteres tilbake fra månens overflate, vil instrumentet finne nøyaktig høyde.

Liten, lett og billig

Måneklokken er ekstremt nøyaktig, men likevel liten, lett og laget av elektronikk som er vanlig og billig.

-Vi lager tidtakingens Ferrari med delene til en traktor, sier Nikolaj Adamovitsj ved Eventech, det latviske selskapet som lager superklokken.

Superklokken brukes allerede av mer enn 50 bakkestasjoner for satellitter over hele verden.

3D-printing kan gjøre det enklere å bygge baser på månen eller andre steder.

Her hjelper superklokken bakkestasjonene å finne nøyaktig posisjon til satellitter ved å måle tiden det tar for en laserstråle å nå satellitten og bli reflektert tilbake. Nå skal superklokken til månen.

-Vi er svært spent fordi dette er den første i en serie med romferder som kan lede til en bemannet base på månen, sier Adamovitsj.

I fremtiden kan liknende lasere brukes til å overføre data i rommet, eller skape tredimensjonale kart av jordas overflate.

Superklokken kan også bli nyttig i for eksempel miljøer med høy radioaktiv stråling, som kjernekraftverk eller partikkelakseleratorer.

Den europeiske romorgansasjonen ESA ønsker seg forslag fra bedrifter i alle sine medlemsland til teknologi som kan brukes på månen.

På Andøya bruker ALOMAR-observatoriet lidar til å forske på atmosfæren.