Styrer europeiske satellitter fra hjemmekontor i Svolvær

Sommeren 2019 begynte Anja Strømme som leder for forskningssatellitten Swarm hos den europeiske romorganisasjonen ESA. Swarm undersøker jordas magnetfelt fra den indre flytende kjernen, og ut til romværet rundt jorda, i programmet til forskningssatellittene Earth Explorers.

Strømme ble også leder for den operasjonelle Copernicus satellitten Sentinel-3, som måler blant annet temperaturer på hav og land, havinvå, bølgehøyde, vindhastighet, fotosyntese, vegetasjon og mange andre miljøfaktorer i havet og på land.

Flere norske etater, forskere, bedrifter og organisasjoner bruker dataene fra Sentinel-satellittene og miljøovervåkingsprogrammet Copernicus.

Norsk industri leverer teknologi til dette programmet og bruker dataene fra det i sine produkter og tjenester. (Mer om dette lenger nede i artikkelen.)

Her kan du selv leke deg med dataene fra Sentinel-satellittene.

Måtte dra i all hast

Vanligvis styrer Strømme Swarm og Sentinel-3 fra ESAs senter i Frascati utenfor Roma. Men da Norge stengte ned på kort varsel var hun på jobb på Svalbard.

Alle besøkende ble anbefalt å reise derfra, og siden det ikke lenger var mulig å komme seg til Italia, valgte Strømme å reise til Svolvær i Lofoten og hus hun kunne låne der.

Banene til de tre satellittene i Swarm høyt over jordas indre som skaper magnetfeltet. Illustrasjon: ESA/ATG Medialab

- Jobbmessig er det likevel ikke så stor forskjell om jeg hadde kommet meg til Italia, sier Strømme.

- Der måtte jeg også ha jobbet hjemmefra. Forskjellen er jo at mens kolleger i Roma kun kan forlate leiligheten en gang i uka for å handle mat og medisiner, kan jeg i Svolvær gå ut når jeg vil, og det betyr selvsagt mye i en tid som dette.

Godt koordinert arbeid

Alle jordobservasjonssatellittene til ESA og Copernicus er i nominell drift og fortsetter nesten som før, selv om de fleste i romorganisasjonen nå jobber hjemmefra ved hjelp av videomøter, telefon og epost.

- Siden Sentinel-3 er på hele tiden og har samme opptaksmønsterhver eneste dag, er mye av arbeidet med denne satellitten rutineoperasjoner som ikke krever spesialpersonell på ESAs operative senter i Darmstadt i Tyskland, sier Strømme.

På Swarm har to av instrumentene opptaksmønster som kan endres, noe som krever ekstra personell på kontrollsentret når endringene skal gjøres.

Men ved hjelp av god planlegging i litt bedre tid enn vanlig, og ansatte som er på jobbstedet en gang i uken for å gjøre de nødvendige endringene, fungerer også Swarm som vanlig.

Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab

- I ESA er vi vant til å jobbe tett sammen mellom romorganisasjonens sentre rundt om i Europa, sier Strømme.

- Vi ser at arbeidet fungerer godt til og med i en så uvanlig situasjon som nå, både oss imellom og ut til industrien som har flere oppgaver i verdikjeden med å ta i mot dataene på bakken, validerer og distribuerer de til bedriftene, organisasjonene og etatene som bruker dataene.  

Operasjon av satellitter er et tett samarbeid mellom romorganisasjoner, industrielle partnere, offentlige brukere og næringsliv viktig.

Alle er påvirket av de strenge tiltakene for å hindre smittespredning, og de aller fleste jobber hjemmefra, men har likevel klart å opprettholde operasjonell aktivitet.

Vil holde europeisk industri i gang

Både Copernicus-satellittene og forskningssatellittene i ESAs Earth Explorer-program har mange partnere i den europeiske industrien.

Det gjelder oppstrøms som leverandører av teknologi til satellittene, samt til bakkestasjonene og datasystemene deres, men også nedstrøms som brukere av satellittdataene til ulike produkter og tjenester.

- Denne industrien er det viktig at vi nå holder i gang, at prosjekter som allerede har begynt fortsetter, at nye kontrakter får grønt lys til å starte, og at vi slik kan gjøre vårt for å hjelpe norsk og europeisk industri gjennom en vanskelig periode, sier Strømme.

SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT

Europa trenger en sterk romindustri, og den europeiske romorganisasjonen er bevisst samfunnsansvaret det innebærer å forvalte store ressurser for ESAs 22 medlemsland, og dermed være med på at industrien i medlemslandene holdes i gang.

- Vi oppfordrer derfor norske og europeiske aktører til å fortsette å søke på kontrakter slik at vi ikke får store hull som må fylles i romprosjektene senere, sier Strømme.

Fremtidens satellitter lages nå

Det gjelder ikke minst for Copernicus-programmet, hvor nye satellitter nå utformes for å sikre kontinuiteten av dagens Sentinel-satellitter og deres lange tidsserier med data som er svært viktige for både industri, næringsliv, forskning og forvaltning. 

Arvtakerne til dagens Sentinel-1A og B, Sentinel-2A og B, og Sentinel-3A og B, det vil si C- og D-serien av disse satellittene, begynner å bli klare.

Også nye typer Sentinel-satellitter er på vei. Blant disse er en satellitt som skal måle CO2 i atmosfæren, synlig lys på flere ulike bølgelengder samtidig, samt en radarsatellitt for lange bølgelengder.

Norge sett fra rommet om natten. Foto: NASA/ESA

- Det er nå den store kabalen blir lagt i Europa, og nå disse nye satellittene og oppgavene, budsjettene og industrikontraktene til dem utformes, sier Strømme.

- Dermed er det også nå at Norge kan få frem hva som er viktig for norske brukere, norsk industri og norsk innovasjon. Men da må det ikke være tvil om Norges medlemskap i disse programmene, og Norge må fortsette å snakke med en stemme som kan bli hørt i de rette foraene og stoles på.

Norge skal vurdere videre medlemskap i Copernicus i år. Her er fem gode grunner til å fortsette å være med.

I 2019 viste en ny stortingsmelding at den norske romvirksomheten er både samfunnsnyttig og lønnsom. Du kan lese mer om det her. 

Kontakt

Anja Strømme – Mission manager for Swarm and Sentinel-3 – European Space Agency – +39 345 616 3745