Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Jordas magnetfelt beskytter mot kosmisk stråling fra galaksen og partikkelstormer fra sola. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Stor strålingsfare i rommet

Hvordan kan romfarere beskyttes mot de høye strålingsdosene de får i rommet?

På bakken beskytter jordas magnetfelt og atmosfære mot strålingen fra rommet. Denne strålingen kommer hovedsaklig fra utbrudd og stormer på sola, og fra hendelser i galaksen og enda lenger ut i universet. Også i Van Allen-beltene rundt jorda kan det være stråling.

Slik høyenergetisk stråling skader satellitter, romfartøy og annen teknologi i rommet. Den er også farlig for mennesker, både på DNA-nivå og for kroppens celler og organer. Slike skader merkes blant annet i form av strålingssyke, kreft og sykdommer som bryter ned ulike vev.

På den internasjonale romstasjonen får astronauter en strålingsdose som er 200 ganger høyere enn den vi får på bakken. Under romferder lenger ut i rommet, som til månen eller Mars, vil strålingsdosene bli enda høyere.

Derfor er stråling en av de største utfordringene for bemannete romferder.

Romferder til månen vil lære oss mer

- Jo lenger vi drar ut i rommet, jo mer uforutsigbar vil strålingsfaren være, og den er derfor umulig å simulere på jorda, sier Tricia L. Larose, adjunktprofessor ved International Space University og postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun forsker på strålingsfaren for mennesker i rommet.

Dermed er det svært vanskelig å beregne hva slags stråling og hvor mye av denne som astronauter vil få på en romferd langt bort fra jorda, som til Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Strålingsdukken Helga skal måle hvor mye stråling romfarere i Orion kan få på en tur til og fra månen. Foto: DLR</para></section>

Strålingsdukken Helga skal måle hvor mye stråling romfarere i Orion kan få på en tur til og fra månen. Foto: DLR

Men nye forsøk på den internasjonale romstasjonen, som omfatter astronautopphold på et helt år eller lenger, vil gi mer informasjon om dette.

Eksperimenter også på den aller første ferden til det nye romfartøyet Orion, som senere skal frakte astronauter til Gateway, den planlagte romstasjonen i bane rundt månen, skal måle strålingsmengden under turen.

- Bemannete ferder til månens overflate vil lære oss mye om strålingsfaren i rommet, og gi oss løsninger som kan hjelpe mot dette, sier Larose.

Velge romfarere etter strålingstoleranse

På romstasjonen i dag reduseres strålingsfaren ved å ha gode varsler for solstormer, konstant måling av strålingen ombord, og at astronautene flytter seg til mer skjermete deler av romstasjonen om det oppstår kosmisk stråling.

Men på romferder til månen eller Mars vil det ikke være mulig å unngå kosmisk stråling. I tillegg kan kosmisk stråling gjøre det vanskeligere å kommunisere med kontrollrommet på jorda.

- Det er store individuelle forskjeller på hvor følsomme mennesker er for stråling. Noen tåler mer stråling på grunn av genene og fysikken de har. Derfor vil vi kanskje i fremtiden velge romfarere blant mennesker som har spesielt høy toleranse for stråling, sier Larose.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ved lange romferder får menneskekroppen mange ganger strålingen på jorda. Grafikk: ESA</para></section>

Ved lange romferder får menneskekroppen mange ganger strålingen på jorda. Grafikk: ESA

Her kan genetiske tester på strålingstoleranse og risikoen for å utvikle kreft, men også andre helseproblemer som hjerte- og karsykdommer og mentale sykdommer, bli enda viktigere enn de er for utvelgelsen av romfarere i dag.

- Under lange romferder vil ikke bare strålingsfaren og den fysiske helsen, men også psykologiske aspekter som enorm avstand til jorda, det å være svært lenge borte fra sine nærmeste, monotoni og kjedsomhet i arbeidet ombord, forstyrret døgnrytme, mangel på fersk mat, og det å leve tett på den samme gruppen i lang tid, være betydelige utfordringer for romfarerne, sier Larose.

En risiko som må reduseres

Alt dette skal det forskes mer på, blant annet på romstasjonen og Gateway når den er ferdig.

- Uten tvil vil det vi lærer om stråling og kreftfare i rommet komme til nytte for pasientgrupper på jorda, sier Larose.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan menneskekroppen beskyttes mot stråling i rommet. Grafikk: ESA</para></section>

Slik kan menneskekroppen beskyttes mot stråling i rommet. Grafikk: ESA

Men bemannete ferder, selv til romstasjonen i bane rundt jorda, er alltid forbundet med risiko. Den vil være spesielt stor på lange ferder som til Mars.

- En slik romferd har så stor risiko at den kan bli en enveistur. Kosmisk stråling og kreftfare vil være en del av denne risikoen, og må reduseres til den er akseptabel i både astronautenes, romorganisasjonenes og publikums øyne, sier Larose.

Kontakt

Tricia L. Larose – Adjunkt professor ved International Space University – Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU – tricia.larose@ntnu.no – Twitter: @TricLarose