Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Sommer i Arktis. Foto: ESA
ESA

Stor redningsøvelse på Svalbard

Øvelsen skal blant annet vise nytten av satellittdata fra EUs romprogram i Norge.

I år skjer redningsøvelsen på Svalbard, Arctic Mass Rescue Operation (AMRO) 2021, den 8. oktober. Det blir den største øvelsen siden 2014.

AMRO 2021 går ut på å hurtigst mulig evakuere inntil 200 personer fra et skip i nød ved Svalbard.

- I en ordinær redningsaksjon heiser vi alle som trenger hjelp opp i helikopter, men under denne øvelsen vil det være så mange personer at vi må heise dem ned på land etter først å ha fått dem av skipet, sier Espen Olsen, førstebetjent ved Sysselmesteren på Svalbard, og prosjektleder for AMRO 2021.

Det betyr blant annet at helikopterne må hente de nødstedte i flere omganger og jobbe lenger. Høsten har allerede kommet til Svalbard, med snø på fjellene og cirka 2 grader Celsius i luften.

- Dermed blir noe av det som er spesielt med denne øvelsen at vi har det arktiske klimaet som jobber mot oss, de geografiske forholdene, og den begrensete infrastrukturen her på Svalbard, sier Olsen.

Klare seg selv det første døgnet

Derfor vil det bli etablert en teltleir på Revneset, over Adventfjorden fra Longyearbyen, dit de nødstedte vil bli fraktet.

- I en stor hendelse som dette vil leger og sykepleiere være en sterkt begrenset ressurs, og behovet vil raskt overstige det som er kapasiteten lokalt, sier Olsen.

Derfor er etatene på Svalbard avhengig av å få nødpersonell opp fra fastlandet så raskt som mulig.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>MEOLUT-stasjonen på Svalbard er en del av det internasjonale søk- og redningsprogrammet Cospas-Sarsat. Foto: ESA.</para></section>

MEOLUT-stasjonen på Svalbard er en del av det internasjonale søk- og redningsprogrammet Cospas-Sarsat. Foto: ESA.

- Men er vi uheldig og det er dårlig vær, må vi være selvhjulpne. Vi planlegger derfor i øvelsen at vi må klare oss selv de første 24 til 48 timene, sier Olsen.

Cirka 200 personer skal delta i øvelsen som markører. Dette er frivillige lokale. I tillegg har cirka 200 personer til oppgaver de skal utføre under øvelsen.

- Vi kan ikke trene på masseredning uten å faktisk ha mange folk med på øvelsen, så dette blir en stor dugnad for hele lokalsamfunnet, sier Olsen.

Øker beredskapen sammen

Sysselmesteren stiller med hele sitt mannskap, samt to redningshelikoptre og skipet Polarsyssel, og ledelsesapparatet i Longyearbyen.

Lufttransport stiller med fly, UAS Norway med droner, og Hurtigruten, Kystvakten og Kystverket med skip. Også Avinor, Hovedredningssentralen, Luftforsvaret, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og flere er med på øvelsen.

- For oss som lokalsamfunn er det en stor fordel at så mange som mulig er med på øvelsen, slik at vi kan pusse støv av både utstyr og planer, finne løsninger sammen, og øke beredeskapen vår som helhet, sier Olsen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Grafikk: ESA/P. Carill</para></section>

Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Grafikk: ESA/P. Carill

Samfunn i Arktis er storforbrukere av satellittjenester, til både kommunikasjon, navigasjon, transport, og søk og redning.

- Vi er helt avhengige av satellittjenester og at disse fungerer godt, både i hverdagen og under nødsituasjoner. Derfor er vi glade for at Norsk Romsenter er med på øvelsen i år, sier Olsen.

Vise frem romprogrammet Norge er med i

- Norsk Romsenter er med på AMRO 2021 for å vise hvordan data og tjenester fra EUs romprogram spiller en viktig rolle i slike redningsaksjoner, og kanskje spesielt i våre nordlige havområder, sier Kenneth Bahr, seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

I tillegg til posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, brukes de europeiske Galileo-satellittene også til å fange opp signaler fra nødpeilesendere. Støttesystemet EGNOS gir Politiets helikoptertjeneste og Norsk Luftambulanse bedre sikkerhetsmarginer slik at de kan lande i dårligere vær enn tidligere.

Et annet eksempel er radarbilder fra Copernicus-satellittene som brukes av Meteorologisk institutt for å lage oppdaterte kart over havisens utbredelse. Disse iskartene kan være nyttig informasjon for Hovedredningssentralen og redningsmannskaper under planlegging og gjennomføring av redningsaksjoner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab</para></section>

Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab

- Norge har vært med i Galileo og Copernicus siden begynnelsen, og vi ønsker å vise at EUs romprogrammet spiller en viktig rolle både for Norge og norske brukere, sier Bahr.

Norsk Romsenter ønsker også å fremheve hvordan denne satellittinfrastrukturen, som Norge er med på å utvikle og betale for, har spesielt stor nytteverdi i våre nordlige havområder.

- Representanter fra Norsk Romsenter blir med som markører på øvelsen, og vi antar at det blir en lærerik og actionfylt opplevelse, sier Bahr.

Kontakt

Espen Olsen – Førstebetjent – Sysselmesteren på Svalbard – 922 97 085

Kenneth Bahr – Seniorrådgiver, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 938 86 471