Stabile ismasser kan endre seg raskt

Til nå har isbremmene og isbreene sør på den antarktiske halvøy vært lite undersøkt fordi de har vært antatt stabile.

Tap av is fra Antarktis i meter per år fra 2010 til 2013, sett av CryoSat. Den sørlige delen av den antarktiske halvøy og Vest-Antarktis mister mest is, men også enkelte steder i Øst-Antarktis minker isen. Grafikk: CPOM/Leeds/ESA

Men ny forskning gjort av University of Bristol i England og publisert i Science viser at også disse ismassene har begynt å smelte.

- I 2009 gikk fortynningen av ismassene og den undersjøiske smeltingen forbi en kritisk grense som førte til et rask tap av is, sier Bert Wouters ved University of Bristol, som ledet forskningen.

Ismassene sør på den antarktiske halvøy har mistet rundt 60 kubikkilometer, eller cirka 55 billion liter vann, hvert år. Der tapet er størst har isen blitt 4 meter lavere per år siden 2009.

Denne smeltingen er stor nok til at den sørlige delen av den antarktiske halvøy nå er det området i Antarktis som bidrar mest til jordas havnivå.

Kan "jage etter" isen opp på land

- Tapet av is fra så mange breer i dette områder kom som en stor overraskelse på oss og viser at ismassene i Antarktis kan endre seg på bare noen få år, sier Wouters.

Nå er han bekymret for at breene sør på den antarktiske halvøy ligger lavere enn havets overflate. Da kan varmt havvann "følge etter" de smeltende isbremmene og redusere også isen som ligger på land.

Forskerne mener at den raske smeltingen skyldes at havet på jorda blir varmere. Også vindene som omgir Antarktis har blitt sterkere de siste tiårene på grunn av høyere temperaturer. Dermed når mer varmt havvann det antarktiske kontinent.

CryoSat måler polisens tykkelse. Grafikk: ESA

- For å finne ut hvor lenge tapet av is sør på den antarktiske halvøy vil foregå, trenger vi mer data over geometrien til isbremmene, topografien av havbunnen under dem, og hvor raskt isbreene beveger seg, sier Wouters.

I 2014 viste data fra CryoSat at flere isbreer i Vest-Antarktis og på begge kystene av Grønland krymper. Det samme gjelder Austfonna på Svalbard.

CryoSat måler høyden på is både på land og til havs og ble skutt opp i 2009 for å holde øye med verdens ismasser. Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt jobber med data fra CryoSat.