Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solar Orbiter fløy forbi Venus den 27. desember 2020. Illustrasjon: ESA
ESA

Solsonde passerte tett ved Venus

Det trenger Solar Orbiter for å kunne se flere områder på sola.

Romsonden Solar Orbiter undersøker solas atmosfære, solstormer, solvinden, solas magnetfelt og solas polområder. Den ble skutt opp i februar 2020 og har allerede gitt imponerende forskningsresultater.

Forskere ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo er med på å lede arbeidet med instrumentet SPICE på Solar Orbiter. Norsk industri har også levert teknologi til solsonden

Den 27. desember 2020 fløy Solar Orbiter tett forbi Venus for å endre banen sin slik at romsonden kan se flere områder på sola.

Solar Orbiter var nærmest Venus klokken 13.39 norsk tid 27. desember 2020. Da var romsonden bare 7500 kilometer over de tykke skyene i atmosfæren på planeten.

Mot slutten av 2025 vil Solar Orbiter fly forbi Venus igjen flere ganger, og komme så nær som bare noen få hundre kilometer over skyene der.

Spores nøyaktig i rommet

Under den nylige forbiflygningen av Venus foretok flere av instrumentene på Solar Orbiter målinger av rommet rundt solsonden, blant annet magnetfeltet, plasmaen og partiklene som fantes der.

Men siden romsonden må være vendt mot sola, kunne Solar Orbiter ikke ta bilder av Venus under nærpasseringen.

For å unngå å miste romsonder som Solar Orbiter i rommet, bruker den europeiske romorganisasjonen ESA en teknikk som kalles for Delta-Differential One-Way Ranging (Delta-DOR).

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik unngår ESA å miste romsonder som Solar Orbiter i rommet. Grafikk: ESA</para></section>

Slik unngår ESA å miste romsonder som Solar Orbiter i rommet. Grafikk: ESA

Her blir bakkestasjoner som befinner seg langt fra hverandre på jorda brukt til å motta radiosignaler fra romsonden. Det gir romsondens plassering i rommet.

Så blir dette resultatet sammenliknet med plasseringen til kjente kilder til radiobølger i rommet, det vil si kvasarstjerner.

Slik finner ESA plasseringen til romsonder i rommet med en nøyaktighet på bare noen få hundre meter.

Mer og mer skrå bane

Den 17. desember 2020 var Solar Orbiter 235 millioner kilometer borte fra jorda. Dermed tar det cirka 13 minutter for radiosignaler fra jorda å nå Solar Orbiter en vei.

Solar Orbiters neste forbiflygning av Venus blir i august 2021. Da skal også ESAs romsonde BepiColombo fly forbi Venus for å få en dytt på vei inn mot Merkur, solsystemets innerste og lite utforskete planet. Også BepiColombo har norsk teknologi ombord.

Under de første forbiflygningene vil Solar Orbiter holde seg i det samme horisontalplanet som Venus og de andre planetene i solsystemet. Men ved senere forbiflygninger vil solsonden gå i en mer og mer skrå bane.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Instrumentene på Solar Orbiter måler sola fra avstand, som EUI og SPICE, eller solvinden ved romsonden, som SWA. Ved å måle sola og solvinden samtidig, kan Solar Orbiter oppdage mer. Illustrasjon: Solar Orbiter/SPICE Team/SWA Team/EUI Team/ESA/NASA</para></section>

Instrumentene på Solar Orbiter måler sola fra avstand, som EUI og SPICE, eller solvinden ved romsonden, som SWA. Ved å måle sola og solvinden samtidig, kan Solar Orbiter oppdage mer. Illustrasjon: Solar Orbiter/SPICE Team/SWA Team/EUI Team/ESA/NASA

I 2025 vil Solar Orbiters bane ha en 17 graders helning i forhold til horisontalplanet. Mot slutten av tiåret vil helningen være på hele 33 grader. Det trengs for at Solar Orbiter skal kunne se mer av polområdene på sola.

Slik blir Solar Orbiter den aller første romsonden til å ta bilder av solas polområder, som er umulige å se fra teleskoper på jorda.

Mer kunnskap om solas lite utforskete polområder er viktig for å lære mer om ikke bare sola, men også om samspillet mellom sola og jorda, og det noen ganger farlige romværet som oppstår mellom dem.

Tilgjengelig for norske studenter

Solar Orbiter er et samarbeid mellom ESA og NASA. En internasjonalt gruppe forskere fra hele verden jobber med instrumentene og forskningen med Solar Orbiter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter jobber i et ekstremt miljø så nær sola som det er mulig å være. Illustrasjon: ESA/S. Poletti</para></section>

Solar Orbiter jobber i et ekstremt miljø så nær sola som det er mulig å være. Illustrasjon: ESA/S. Poletti

Her i Norge kan doktorgradsstudenter jobbe med Solar Orbiter ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo.

Følg @esaoperations og @ESASolarOrbiter på Twitter for de ferskeste nyhetene om romsonden. Du kan selv se hvor Solar Orbiter befinner seg ved hjelp av denne nettsiden.