Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Utbrudd på sola. Foto: NASA
NASA

Solas magnetfelt skifter retning

Hvert 11. år skifter solas magnetfelt retning, men forskerne kan ikke forklare hvorfor dette skjer.

- De siste seks månedene har sola vist klare tegn til at magnetfeltet holder på å skifte retning, det vil antakeligvis skje i løpet av de neste to månedene, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Solas magnetfelt snur omtrent hvert 11. år og er nå i fasen hvor dette vil skje. Samtidig varierer solas aktivitet i sykluser også over 11 år.

Akkurat nå er sola i den delen av syklusen der den er på sitt mest aktive, kalt solar maksimum. Da har sola mange solflekker, og der er flere og sterkere stormer og utbrudd som kan gi dårlig romvær rundt jorda og mer nordlys.

Vil påvirke solvinden

Når solas magnetfelt snur, påvirkes solvinden som kommer fra polene, og solas magnetfelt blir mer komplekst. Det er for eksempel er synlig på bilder av solas korona tatt under solformørkelser.

Solvinden er strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut. Den når helt ut til solsystemets ytterste grense, milliarder av kilometer utenfor Plutos bane. Solvinden påvirker alle planetene i solsystemet, også jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Samspillet mellom sola og jorda danner "været" i rommet. Illustrasjon: ESA</para></section>

Samspillet mellom sola og jorda danner "været" i rommet. Illustrasjon: ESA

- Men skiftet i solas polaritet og endringen det vil medføre i solvinden vil antakeligvis ikke påvirke jorda så mye, det blir kanskje litt mer nordlysaktivitet, sier Brekke.

Siden sola allerede er på sitt mest aktive i den 11-årige syklusen, vil heller ikke mengden eller styrken av utbrudd på sola øke nevneverdig, selv om magnetfeltet skifter retning.

Solas magnetfelt er for tiden også sterkt og slipper dermed ikke mye kosmisk stråling gjennom til jorda og de andre planetene.

Kosmisk stråling stammer fra gigantiske eksplosjoner, som supernovaer, i Melkeveien eller lenger ute i rommet. Denne strålingen er farlig for astronauter som befinner seg utenfor jordas magnetfelt, og den kan skade satellitter og annen elektronikk i bane.

Nobelprisspørsmål

Selv om forskerne ser tydelige tegn til at solas magnetfelt holder på å snu, kan de så langt ikke forklare hvorfor det skjer. Solas magnetfelt dannes antakeligvis i grenseområdet mellom to av hovedlagene i solas indre.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De ulike lagene på sola. Fra innerst til ytterst er det kjernen, strålingssonen, konveksjonssonen, fotosfære, kromosfære, og korona. Illustrasjon: NASA</para></section>

De ulike lagene på sola. Fra innerst til ytterst er det kjernen, strålingssonen, konveksjonssonen, fotosfære, kromosfære, og korona. Illustrasjon: NASA

Det innerst av disse lagene er strålingssonen, som omfatter hele 70 prosent av solas indre, og er der energien fra kjernen beveger seg utover som stråling. Utenfor ligger konveksjonslaget der energien stiger opp ved konveksjon, omtrent som varm suppe bobler opp fra bunnen av en gryte. Ved overflaten kan energien stråle ut som lys.

Strålingssonen og konveksjonslaget roterer ulikt. Strålingssonen roterer som et stivt legeme, mens konveksjonslaget roterer raskere ved ekvator enn ved polene, såkalt differensiell rotasjon.

Dermed blir det kraftig "friksjon" i grensesjiktet mellom de to lagene, og det er dette forskerne mener er solas dynamo som danner magnetfeltet.

- Men nøyaktig hvordan dette skjer og hvorfor magnetfeltet snur hvert 11. år er spørsmål som er verdt en Nobelpris, sier Brekke.

Et svakt solar maksimum

Sola har akkurat nådd den høyeste aktiviteten i den nåværende syklusen og vil sakte men sikkert bli svakere i løpet av de neste 5 årene til solar minimum.

Men til og med nå, nær solar maksimum, er solas aktivitet relativt lav og mindre enn i tidligere solsykluser. Det har ikke vært mange sterke solstormer på sola denne gang.

- Spørsmålet er hva som skjer ved neste solar maksimum, for også neste solsyklus ser ut til å bli svak, kanskje enda svakere enn den nåværende, sier Brekke.

Solas 11-årige sykluser varierer i styrke, og i perioder kan de til og med forsvinne. Forskerne har fulgt sola gjennom 24 sykluser, siden 1755, og solas magnetfelt gjennom 3 sykluser, siden 1976.

Les mer om sola, solstormer og det viktige romværet.

Kontakt

Pål Brekke - seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter - 22 51 18 27 / 908 71 961