Slik forsvarer vi oss mot asteroider

Ifølge den europeiske romorganisasjonen ESA finnes det antakelig mer enn 40 millioner nærgående asteroider som er større enn 10 meter, grensen for om en asteroide kan gjøre skade nede på bakken.

Derfor samarbeider ESA med de andre store romorganisasjonene for å oppdage, undersøke og spore nærgående asteroider, for å kunne forutsi om disse asteroidene kommer til å treffe jorda og hva slags tiltak som kan gjøres for å hindre dette.

De øver til og med på hva de skal gjøre om det oppdages en asteroide som er på vei mot jorda.

ESA koordinerer dette arbeidet i Europa. Her er noe av det ESA jobber med for å øke forsvaret vårt mot nærgående asteroider.

Fra sporing til trygging

Ved ministerkonferansen i november 2019 byttet ESAs program for farer fra rommet, Space Situational Awareness, navn til Space Safety Program.

- Dette er ikke bare symbolsk handling, at ESA i stedet for bare å overvåke farer fra rommet, nå skal trygge oss for farer fra rommet, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter, norsk delegat i ESAs styre for Space Safety-programmet.

De største farene fra rommet omfatter nærgående asteroider og andre himmellegemer, stormer på sola, og romsøppel i bane rundt jorda.

Nærgående asteroider, solstormer og dårlig romvær, og romsøppel er de største farene fra rommet. Illustrasjon: ESA

Derfor skal Space Safety-programmet i ESA sende ut romsonden Hera for å studere en asteroide som romsonden DART fra NASA skal dytte på. I tillegg skal ESA bygge en satellitt for å varsle solstormer, og et romfartøy som skal sende et gammelt romsøppelobjekt ned i jordas atmosfære for å brenne opp der.

- Programmet for romsikkerhet har nå gått fra å være et lite til å bli et stort program som skal jobbe med større romferder, sier Wahl.

Et nettverk av flueøyne

På bakken skal ESAs Space Safety Program bygge et nettverk av Flyeye-teleskoper over hele verden.

- På samme måte som et flueøye, kan disse teleskopene se i 16 retninger samtidig, og dermed se hele himmelen hele tiden for å oppdage asteroider, sier Wahl.

Det første Flyeye-teleskopet bygges nå i Milano og skal sitte på det 1865 meter høye fjellet Monte Mufara på Sicilia når det er ferdig i 2022.

- Siden den første asteroiden ble oppdaget i 1801 på Sicilia, er det ingen tilfeldighet at det første Flyeye-teleskopet blir plassert der, sier Wahl.

Teleskopene Flyeye skal oppdage nærgående asteroider og kan derfor se i 16 retninger samtidig. Illustrasjon: ESA/A. Baker

Observasjon av asteroider og liknende himmelobjekter krever klarvær, og derfor er dette et felt med lange tradisjoner i Italia og Sør-Europa.

Det er også en av grunnene til at ESAs senter for overvåking av asteroider, Near-Earth Object Coordination Centre, ligger ved romorganisasjonens fasiliteter utenfor Roma.

Oppdagelse og sporing av asteroider er ikke et felt Norge er mye involvert i, men dagens EISCAT-radarantenner, som forsker på nordlys og den øvre atmosfæren, følger biter av romsøppel.

- Det kan EISCAT også gjøre med nærgående asteroider, og det samme kan de planlagte EISCAT-3D-antennene gjøre i fremtiden, sier Wahl.

Dytte til en asteroide

Vil det å dytte til en asteroide være nok til å endre asteroidens bane slik at den ikke treffer jorda?

Det skal romsonden Hera teste ved asteroiden Didymos. Denne asteroiden har en mye mindre asteroide i bane rundt seg, som nylig fikk navnet Dimorphos (Tvilling).

Her skal en romsonde fra NASA, kalt DART, smelle inn i Dimorphos for å dytte den litt ut av banen den følger rundt Didymos. Senere skal ESAs romsonde Hera undersøke både den lille og den store asteroiden i paret for å se hva som har skjedd med dem siden dytten.

ESA markerte Den internasjonale asteroidedagen 30. juni 2020 med videoer og forelesninger om asteroider og asteroideforsvar. Du kan se dette programmet på ESAs kanal på Youtube her.

En målsetning for verdenssamfunnet

- Det er en målsetning for verdenssamfunnet at vi skal finne og kartlegge banene til nærgående asteroider som kan utrette skade, slik at vi har forhåndsvarsel om dem, sier Wahl.

Men vi har ennå ikke har funnet alle asteroidene som kan være farlige, og det er nok en grense for hvor mange vi kan oppdage fra jorda.

Grafisk fremstilling av nærgående asteroider og jakten på disse. Grafikk: ESA

Både nåværende og kommende romteleskoper, som henholdsvis Gaia og James Webb, kan hjelpe til med å oppdage flere av de nærgående asteroidene.

- Den gode nyheten er likevel at ingen av de store asteroidene over 1000 meter som er oppdaget til nå, kommer til å treffe jorda i løpet av de neste hundre år, sier Wahl.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, jordobservasjon og forskning – Norsk Romsenter – 901 24 850