Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESA

Slik bygges en romsonde

Norsk industri leverer teknologi til ESAs romsonder. Hvordan lages de?

Den europeiske romorganisasjonen ESA har nå eller har tidligere hatt romsonder ved omtrent alle planetene i solsystemet, samt flere måner, asteroider og kometer.

ESAs romsonder og forskningssatellitter undersøker alt fra jordas klima og miljø, til sola, planetene og månene i solsystemet vårt, til stjernene og himmellegemene i Melkeveien og andre galakser, helt ut til de fjerneste og eldste delene av universet.

Som ett av ESAs 22 medlemsland har Norge levert teknologi til mange av disse romsondene og satellittene. Norske forskere er med på å planlegge og utvikle ESAs romsonder og satellitter, og bruker dataene fra dem i sitt arbeid.

Norsk Romsenter formidler kontakt med ESA og støtte fra romorganisasjonens programmer. Les mer om det her.

Men hvordan lages egentlig en romsonde eller forskningssatellitt?

En investering i rommet

ESA er en av de få romorganisasjonene i verden som kan planlegge, bygge, skyte opp og styre romsondene sine selv.

For å kunne gjøre dette trengs en godt utviklet og stabil infrastruktur av mennesker, kunnskap og teknologi.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESA har eller har hatt romsonder i hele solsystemet og planlegger flere. Grafikk: ESA</para></section>

ESA har eller har hatt romsonder i hele solsystemet og planlegger flere. Grafikk: ESA

Denne infrastrukturen dekkes av ESAs Basic Activities, den obligatoriske delen av medlemslandenes støtte til ESA. Det inkluderer blant annet ESAs kontrollrom, bakkestasjoner, utviklingslaboratorier, testfasiliteter og oppskytingssteder.

Men ingen romsonde eller forskningssatellitt er rutine, og hvert slikt romprosjekt er et stort steg videre i teknologisk utvikling.

Alltid på jakt etter nye idéer

Hos ESA er det Advanced Concepts Team, en gruppe av forskere, som tester nye konsepter, ny teknologi og nye løsninger for rommet.

ESA samarbeider også tett med europeiske forskere og forskningsmiljøer for å høre hva de ønsker å undersøke.

Ofte har industrien forslag til nye løsninger som kan brukes i rommet, som de ønsker å tilby ESA gjennom kontrakter. Slike forslag kan sendes inn gjennom ESAs Open Space Innovation Platform.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs bakkestasjon i Australia sporer og kommuniserer med romsonder over hele solsystemet. Foto: ESA/S. Marti</para></section>

ESAs bakkestasjon i Australia sporer og kommuniserer med romsonder over hele solsystemet. Foto: ESA/S. Marti

ESA utlyser på nettsidene sine når europeiske forskningsmiljøer og industri kan komme med forslag til nye romsonder.

Forslagene går så gjennom flere runder med utvelgelse, hvor ett eller flere går videre i utviklingsprosessen frem mot en ferdig bygget romsonde.

Oppgavene bestemmer utformingen

Forslagene definerer klart hva romsonden skal gjøre og hvor. Hva er målene til romsonden og hva trenger den for å oppnå disse? Hva slags instrumenter kan brukes, hvor mye strøm trenger de? Hvordan skal resultatene fra romsonden overføres til jorda, og hvordan kan de analyseres her?

Når dette er bestemt, begynner ESAs eksperter å planlegge selve romferden. Hvor skal romsonden og hva er den beste banen for å komme seg dit?

Hva kan romsonden skytes opp med, og når? Hvordan skal romsonden unngå å bli til farlig romsøppel når den ikke lenger er i bruk? Alt dette påvirker utformingen av romsonden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Hos ESA i Nederland utformes nye romsonder i spesielle rom laget for dette formålet. Foto: ESA/A. Le Floc'h</para></section>

Hos ESA i Nederland utformes nye romsonder i spesielle rom laget for dette formålet. Foto: ESA/A. Le Floc'h

Hos ESAs tekniske senter i Nederland, ESTEC, møtes ekspertene i spesielle rom hvor de planlegger og tegner opp den nye romsonden sammen.

Ofte sender ESA også ut invitasjon til europeisk industri om hva nye romsonder trenger. Så sender industrien inn forslag for å bygge den nye romsonden og instrumentene dens på kontrakt for ESA.

Norsk industri har vunnet flere slike kontraktsanbud og Norges medlemskap i ESA gjør dette mulig. 

Fra fase A til F

I fase A velges og underskrives kontraktene med industribedriftene som skal bygge romsonden.

I fase B og C fastsettes den endelige formen, oppgavene og instrumentene på romsonden. I noen tilfeller kan det ta tiår å bli enige om, utforme, finansiere og bygge en romsonde.

I fase D bygges romsonden og instrumentene av kontraktørene og deres underleverandører, som det kan være mange av. For eksempel leverer Kongsberg Defense & Aerospace mekanismen som vender solcellepanelene til mange av ESAs romsonder og satellitter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Juice med Jupiter (i bakgrunnen) og månene Ganymedes (i forgrunnen), Io (til venstre), Europa (midten) og Callisto (til høyre). Ikke i rett skala. Grafikk: ESA/ATG medialab/NASA/J. Nichols/JPL/University of Arizona/DLR</para></section>

Juice med Jupiter (i bakgrunnen) og månene Ganymedes (i forgrunnen), Io (til venstre), Europa (midten) og Callisto (til høyre). Ikke i rett skala. Grafikk: ESA/ATG medialab/NASA/J. Nichols/JPL/University of Arizona/DLR

Fase E dekker oppskyting, testing, innkjøring og operasjon av romsonden. De fleste romsonder bruker flere år på å komme frem til målet, og jobber så der i mange år til.

I fase F avsluttes romsondens oppdrag og den styres til baner hvor den ikke er til fare for andre romsonder eller satellitter.

De beste testlaboratoriene i Europa

Både materialer, komponenter, instrumenter, motorer og alt annet til nye romsonder testes grundig før romsonden settes sammen. Denne testingen gjøres på ESAs egne laboratorier eller hos de mange leverandørene i industrien over hele Europa.

Når romsonden er ferdig bygget, med alle instrumentene og alt annet på plass, testes den grundig. Det gjøres hos ESAs tekniske senter, ESTEC, i Nederland.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>På ESAs senter i Nederland testes romsonder og satellitter i enorme kamre. Foto: ESA/G. Porter</para></section>

På ESAs senter i Nederland testes romsonder og satellitter i enorme kamre. Foto: ESA/G. Porter

Her finnes vi det største vakuumkammeret, det største lydanlegget og det største hydrauliske ristebordet i Europa.

Slik simuleres de enorme temperaturforskjellene og vakuumet i rommet, og den ekstreme lyden og vibrasjonene som skjer under oppskytingen.

Mange lag som jobber sammen

Den ferdige romsonden pakkes og sendes til oppskytingsstedet. Her gjøres de siste forberedelsene før romsonden settes inn i bæreraketten og skytes opp. Dette er en stor dag for alle som har vært med på å planlegge og bygge romsonden.

Du kan lese hvordan en oppskyting med norsk oppskytingsleder skjer her.

Når romsonden endelig har blitt skutt opp og kommet seg inn i rett bane, overtar kontrollrommet til ESA i Darmstadt i Tyskland.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland. Foto: ESA/J. Mai</para></section>

ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland. Foto: ESA/J. Mai

Her jobber eksperter på flyging av romsonder og kontroll av systemene ombord. Disse ekspertene styrer romsonden ved for eksempel baneendringer, forbiflygninger av planeter, og for å unngå romsøppel.

De jobber sammen med lag hos ESAs bakkestasjoner, som følger og kommuniserer med romsonden, og med gruppen av forskere som bruker dataene fra den.

I Norge finnes det datasentre som prosesserer og lagrer dataene fra noen av ESAs romsonder.