Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
I fremtiden kan kanskje rovere få selskap med slangeroboter på Mars. Slangeroboter kommer seg frem dit andre roboter ikke når. Illustrasjon: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF
RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF

Slangeroboter på andre planeter

Roboter som beveger seg som slanger har potensial til å komme til steder som andre roboter ikke kan. Kanskje kan slangerobotene også brukes i romforskning.

Ved ROBOTNOR, Centre for Advanced Robotics, i Trondheim lager forskerne roboter som ser ut som og beveger seg som slanger. De består av flere ledd og snor seg langs underlaget.

Siden slangerobotene er glatte og utnytter ujevnheter i underlaget, har de mulighet til å komme seg frem på steder som andre roboter har problemer med å forsere, som for eksempel trange passasjer eller bratte hellinger.

- Slanger bruker hovedsaklig underlaget til å bevege seg, og det er lite som stopper en slange, de kommer seg til og med opp i trær og gjennom vann, sier Aksel A. Transeth, seniorforsker ved SINTEF IKT, avdeling for anvendt kybernetikk, som er en del av ROBOTNOR.

Nyttig til søk og redning

Alt dette gjør at slangerobotene kan ha mange ulike bruksområder, som rørinspeksjon, brannslukning, eller søk og redning i sammenraste bygninger etter for eksempel katastrofer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Anna Konda ble utviklet for å teste om slangeroboter kan bevege seg ved hjelp av vanntrykk og slukke brann. Foto: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF</para></section>

Anna Konda ble utviklet for å teste om slangeroboter kan bevege seg ved hjelp av vanntrykk og slukke brann. Foto: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF

- Tester i sammenraste bygninger har vist at til og med roboter som går på kraftige belter kjører seg fast under slike forhold, sier Transeth. Kanskje er slangeroboter det perfekte verktøyet for slike jobber.

Transeth og kollegene hans bygget derfor tidlig en robot som var en brannslange som selv skulle krype inn dit der det brant. Denne roboten ble kalt for Anna Konda og beveget leddene sine ved hjelp av vanntrykk.

Den kunne også sprute vann fra "hodet" sitt. (Se video her.)

Ulike typer slangeroboter

Senere har forskergruppen laget flere ulike slangeroboter. Blant dem er Aiko, en slangerobot som bruker hindringer i miljøet til å komme seg frem. (Se video her.)

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slangeroboten Aiko bruker hindringer i omgivelsene til å bevege seg som en slange. Foto: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF</para></section>

Slangeroboten Aiko bruker hindringer i omgivelsene til å bevege seg som en slange. Foto: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF

En annen slangerobot er Wheeko, der hver modul har små hjul for å gli lettere på flate underlag. 

I tillegg til å sno seg som en vanlig slange kan Wheeko også bevege seg sidelengs som en ørkenslange, samt rulle rundt.

Slangeroboten som forskerne ved ROBOTNOR nå jobber med heter Mamba og kan settes sammen av ulike typer moduler alt etter hva roboten skal gjøre. I tillegg er Mamba vanntett og kan jobbe under havets overflate, for eksempel i olje- og gassindustrien.

Til utforsking av andre planeter

Slangeroboter har mange anvendelser. Kanskje kan de også være nyttige i rommet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slangeroboten Mamba består av moduler som kan ha ulike egenskaper og jobbe under vann. Illustrasjon: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF</para></section>

Slangeroboten Mamba består av moduler som kan ha ulike egenskaper og jobbe under vann. Illustrasjon: RobotNOR/SERPEX/NTNU/SINTEF

Derfor har forskerne fra SINTEF ved ROBOTNOR nettopp startet et prosjekt i samarbeid med Centre for Interdisciplinary Research in Space (CIRiS) ved NTNU Samfunnsforsknings AS og Norsk Romsenter, med støtte fra den europeiske romorganisasjonen ESA.

Prosjektet heter Serpentine Robots for Planetary Exploration (SERPEX) og skal studere mulighetene for å bruke slangeroboter til å utforske andre planeter og hva slags teknologiske modifikasjoner en slangerobot vil trenge for å kunne jobbe i rommet.

Jobbe sammen med andre romroboter

- SERPEX skal se nærmere på hva slags oppgaver slangeroboter er mest egnet til i rommet, og hvordan og hvilke andre typer romroboter, for eksempel rovere på Mars, de kan jobbe sammen med, sier Transeth.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Selvportrett av roveren Curiosity på Mars. Slike bilder hjelper forskerne til å sjekke tilstanden på roveren. Foto: NASA/JPL-Caltech/Malin Space Science Systems</para></section>

Selvportrett av roveren Curiosity på Mars. Slike bilder hjelper forskerne til å sjekke tilstanden på roveren. Foto: NASA/JPL-Caltech/Malin Space Science Systems

For eksempel kan en slangerobot skytes opp og lande sammen med en rover, og sitte på roveren til den kommer frem til steder som roveren ikke kan utforske. Da kan slangeroboten slippes løs og gli langs overflaten for å gjøre nærmere undersøkelser.

Slangeroboten kan for eksempel få strøm fra roveren gjennom en kabel som er festet til den, eller til og med ha en ladestasjon på roveren som slangeroboten kan krype tilbake til når den trenger mer energi.

Mulighetsstudien startet i juni 2013 og avsluttes i desember samme år.

Kontakt:

Aksel A. Transeth - seniorforsker ved SINTEF IKT, avdeling for anvendt kybernetikk- Telefon: 73 59 43 85