Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas polområder. Norske forskere og industri er med på solsonden. Illustrasjon: ESA 
ESA

Skytes opp til solas poler

Solar Orbiter skytes opp 10. februar for å forske på sola.

Den nye solsonden Solar Orbiter står allerede klar på oppskytingsrampen på Kennedy Space Center i Florida. 

Natt til mandag 10. februar 2020, klokken 05.27 norsk tid, farer Solar Orbiter til himmels med sola som mål.

Her skal Solar Orbiter forske på solas dynamiske atmosfære og solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut, og som kan påvirke satellitter og annen teknologi i bane rundt jorda.

Det skal Solar Orbiter gjøre blant annet ved å undersøke polene på sola, noe som bare en annen solsonde har gjort litt av tidligere.

Dette blir også første gang en romsonde tar bilder av solas poler og den sydende overflaten der. Her skal Solar Orbiter gå nærmere sola enn noen annen europeisk romsonde, på det nærmeste innenfor banen til Merkur.

Samarbeid mellom ESA og NASA

Solar Orbiter er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA. 

- ESA har bygget selve romsonden, mens NASA betaler for oppskytingen og bidrar med ett av de ti vitenskapelige instrumentene ombord, sier Pål Brekke, fagsjef ved Norsk Romsenter og norsk delegat i styret til ESAs vitenskapsprogram.

Selve oppskytingen gjøres av United Launch Alliance, som er et samarbeid mellom Lockheed Martin Space Systems og Boeing Defense, Space & Security.

Oppskytingen skjer med en Atlas 5. Denne bæreraketten er 58 meter høy og diameteren på den øverste i kapselen som rommer Soler Orbiter er på hele fire meter.

- Oppskytingsvinduet til Solar Orbiter er fra 5. februar til 24. februar for å kunne utnytte gravitasjonen til Venus på veien. Blir det ingen oppskyting i denne perioden, kommer neste sjanse i oktober, sier Brekke.

Den voldsomme dynamikken på sola

Brekke reiser selv til Kennedy Space Center for å være til stede under oppskytingen.

- Som norsk delegat i styret til ESAs vitenskapsprogram har jeg fulgt utviklingen av Solar Orbiter gjennom mange år. Og som tidligere solfysiker er det ekstra spennende og få lov til å følge oppskytingen på nært hold, sier Brekke.

ESAs forrige solsatellitt, SOHO, ble skutt opp fra Cape Canaveral i 1995. Brekke jobbet med denne solsonden i flere år.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

- Det var umulig å ikke bli fascinert av den voldsomme dynamikken på sola, og hvordan den påvirker jorda og samfunnet vårt, sier Brekke.

Solvinden og jordas magnetfelt danner romværet rundt jorda. Ved store utbrudd på sola kan satellitter i bane slås ut, og til og med strømnettet på bakken kan påvirkes.

Flere forskningsgrupper i Norge, ved Universitetet i Bergen, Tromsø og på Svalbard, er verdensledende i forskningen på romvær og nordlys.

- En rekke av mine gamle kolleger fra SOHO-tiden skal også være med på oppskytingen av Solar Orbiter, noe som gjør begivenheten ekstra gledelig, sier Brekke.

Stort for nye doktorgradsstudenter

Norske solforskere ved Rosseland Centre for Solar Physics ved Universitetet i Oslo er med på å lede arbeidet med ett av instrumentene på Solar Orbiter.

Dette instrumentet heter SPICE, og skal undersøke solas lysspektre og slik måle temperatur, trykk og andre egenskaper til solas overflate og atmosfære.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solsonden Solar Orbiter (til høyre) settes inn i toppen av bæreraketten (til venstre) før oppskyting. Foto: NASA</para></section>

Solsonden Solar Orbiter (til høyre) settes inn i toppen av bæreraketten (til venstre) før oppskyting. Foto: NASA

Mats Carlsson, direktør ved Rosseland Centre for Solar Physics, håper det vil få nye doktorgradsstudenter til å søke seg til solforskningen.

- Med Solar Orbiter har også nye doktorgradsstudenter muligheten til å være med helt i fronten av solforskningen, og ha en hånd på rattet til en helt ny romsonde, sier Carlsson.

Norsk industri er med

Også norsk industri er med på Solar Orbiter. Kongsberg Defence & Aerospace har levert mekanismen som holder solcellepanelene til Solar Orbiter på plass og snur disse mot sola.

I tillegg har det norske firmaet Bitvis (kjøpt opp av Acando) levert styresystemet for solcellepanelene ombord. Denne avtalen kom i stand via Norsk Romsenter.

Hos ESA er norske Stein E. Strandmoe det som kalles for Spacecraft Systems Manager med ansvar for Solar Orbiter.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961

Mats Carlsson – Direktør – Rosseland Centre for Solar Physics – 990 32 357