Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA
ESA

Skal undersøke 1 milliard stjerner

Gaia skal undersøke stjernene i Melkeveien for å finne ut hvordan galakser dannes og utvikles. Nå er romteleskopet på vei til oppskyting.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs nye teleskop Gaia er nå ferdig bygget og er på vei til oppskytingsbasen på Kourou i Fransk Guyana i Sentral-Amerika.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA</para></section>

Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA

Gaia skal scanne stjernehimmelen og finne avstanden, posisjonen, retningen, farten, og den kjemiske sammensetningen til hele én milliard av Melkeveiens stjerner.

Det vil gi ny informasjon om hvordan galakser som Melkeveien blir til og utvikler seg over tid, for eksempel hvordan galakser smelter sammen med og tar opp stjernene til mindre galakser, og hvordan de danner stjerner og andre store strukturer.

Målingene vil også kunne oppdage planeter som går i bane rundt stjernene i Melkeveien, samt asteroider og kometer i solsystemet vårt, og supernovaer i andre galakser.

Hver stjerne måles 70 ganger

Hver av de en milliard stjernene som romteleskopet skal kartlegge vil bli observert rundt 70 ganger i løpet av de fem årene som ferden skal vare.

Så nøyaktige observasjoner vil gi detaljert informasjon om stjernenes lysstyrke, posisjon, retning og fart. Det vil også kunne si noe om deres kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper.

Gaia forventes også å finne flere tusen nye eksoplaneter i vår region av galaksen.

I tillegg vil målingene fra Gaia gjøre det mulig å beregne mengden mørk materie som befinner seg i Melkeveien, og finne mer ut om det mystiske stoffet som mesteparten av universet består av.

Den enorme mengden data fra Gaia vil bli tatt i mot og analysert av mer enn 450 astronomer over hele verden og bli tilgjengelig for alle forskere.

Norsk teknologi sørger for ekstrem nøyaktighet

- Gaias målinger vil gi det mest detaljerte stjernekartet som noensinne har blitt laget, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Enorm stjernedannende region sett av Hubble. Foto: NASA/ESA</para></section>

Enorm stjernedannende region sett av Hubble. Foto: NASA/ESA

For å kunne gjøre dette har det europeiske romteleskopet et stort digitalkamera med hele 106 CCD-brikker på 4500 x 2000 piksler hver. Et vanlig digitalkamera har kun en slik brikke.

Romteleskopets instrumenter er så sterke og nøyaktige at om de satt på månen kunne de måle lengden på tommelen til en person på jorda.

Instrumentene ombord må være nøyaktige ned til en milliarddel av en grad. For å kunne gjøre det brukes norsk teknologi laget av Kongsberg Defence & Aerospace på Kjeller. Også den norske bedriften Prototech har levert teknologi til Gaia.

Andre bedrifter og forskningsinstitusjoner over hele Europa, inkludert Sverige, Danmark og Finland, har vært med på å bygge instrumentene til romteleskopet.

Klar for ukjente asteroider og kometer

Siden Gaia også kan komme til å oppdage ukjente asteroider og kometer med baner som går nær jorda, vil ESAs program for farer fra rommet, Space Situational Awareness (SSA) ha tilgang til dataene fra det nye romteleskopet.

Hos SSA vil avstanden og banen til slike nærgående objekter bli undersøkt nærmere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gasskyer konsentrert langs Melkeveiens plan, sett av romsonden Planck. Foto: ESA</para></section>

Gasskyer konsentrert langs Melkeveiens plan, sett av romsonden Planck. Foto: ESA

- Gaia blir et spennende og viktig verktøy i utvidelsen av vår kunnskap om hvordan galakser blir til og utvikler seg, sier Wahl, som også er Norges representant i SSA.

Romteleskopet blir skutt opp senere i år med en Sojus-bærerakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.

Derfra går ferden til Lagrangepunkt 2, som ligger cirka 1,5 millioner kilometer ute i rommet i motsatt retning av sola.

Gaia vil bruke ett år på sin bane rundt sola og få mange ulike sikteretninger mot hver enkelt stjerne som skal observeres.

Her er en video om Gaia.

Kontakt:

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15