Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det store barriererevet, verdens største korallrev, sett av Sentinel-2 i 2017. Foto: Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO
Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO

Skal passe på korallrev fra rommet

Vant den europeiske innovasjonskonkurransen Copernicus Masters.

Korallrev som Det store barriererevet utenfor Australia er hjem til tusenvis av arter av fisk, fugler, alger, krepsdyr, snegler, maneter, svamper og andre former for marint liv.

Dessuten har korallrev stor betydning som matkilde for mennesker verden over, for fiske og turisme, og som naturlig beskyttelse mot erosjon av kysten.

Men de siste årene har Det store barriererevet og andre korallrev opplevd bleking. Det skjer når algene som lever sammen med korallene, og som danner maten deres, forsvinner på grunn av endringer i vannet rundt dem. 

Da mister korallene fargen og kan begynne å dø om algene ikke kommer tilbake over tid.

Siden mange korallrev finnes langs kysten og i grunne laguneøyer, er store korallrev synlige på satellellittbilder. Kanskje er satellitter den beste måten å holde øye med korallrevene på.

Kan brukes til korallrev og akvakultur

Hovedpremien i innovasjonskonkurransen Copernicus Masters gikk i år til bedriften Reef Support.

Deres nye tjeneste bruker satellittdata fra det europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus til å se blekning av korallrev, samt algeoppblomstring, sedimentskyer og søppel i vannet rundt korallrevene.

Det vil gi informasjon om helsetilstanden til korallrevene, hvordan turisme, forsøpling og forurensing av dem kan unngås, og hvordan korallrevene kan gjenoppbygges.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 ser vegetasjon, skogdekke, avlinger, vassdrag og kystlinjer spesielt godt, men også snø og is. Illustrasjon: ESA</para></section>

Sentinel-2 ser vegetasjon, skogdekke, avlinger, vassdrag og kystlinjer spesielt godt, men også snø og is. Illustrasjon: ESA

Korallovervåkingen skjer på nettet ved hjelp av et digitalt verktøy fra Reef Support som både er brukervennlig og lett å vedlikeholde.

Dette verktøyet kombinerer ulike typer satellittdata for å danne et helhetlig bilde av korallrevet på flere ulike størrelsesskalaer og tidsrom.

Verktøyet kan også brukes til å drive akvakultur av ulike former for marint liv.

Norske bedrifter kan bli med

Copernicus, den europeiske storsatsingen på miljøovervåking ved hjelp av satellitt, er en kilde til enorme mengder data.

Disse omfatter flere ulike faktorer i jordas klima og miljø, som for eksempel tykkelsen av polarisen, helsetilstanden til regsnkogen, forurensingen i atmosfæren og temperaturen i havet og på land.

 Den enorme mengden data fra Copernicus har, kombinert med kunstig intelligens og maskinlæring, et stort potensial for nye tjenester og produkter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>I Copernicus Masters vinner de beste forretningsidéene som bruker miljødata fra Copernicus-satellittene både pengepremier og praktisk utviklingsstøtte. Foto: AZO</para></section>

I Copernicus Masters vinner de beste forretningsidéene som bruker miljødata fra Copernicus-satellittene både pengepremier og praktisk utviklingsstøtte. Foto: AZO

Derfor inviterer innovasjonskonkurransen Copernicus Masters nyoppstartede og etablerte bedrifter til å komme med de beste idéene til tjenester og produkter som bruker data fra Copernicus.

Siden Norge er med i Copernicus kan norske bedrifter delta i Copernicus Masters. Neste innsendingsrunde starter 1. april 2021.

En rekke norske etater, bedrifter, organisasjoner og forskninsinstitusjoner bruker dataene fra Copernicus.

Hjelpe med store samfunnsspørsmål

Dette var tiende gangen Copernicus Masters holdes. Premier i 22 ulike kategorier ble delt ut.

Både den europeiske romorganisasjonen ESA, EU, den tyske romorganisasjonen DLR, og andre store bedrifter og organisasjoner deler ut egne priser i konkurransen.

ESAs kategori het ESA Digital Twin Earth Challenge. Her ønsket ESA seg løsninger som bruker kunstig intelligens og stordata for å hjelpe med viktige samfunnsspørsmål som matsikkerhet, helse og medisin, smarte byer, turisme og fritid, og overvåking av kystlinjer.

Vinneren av ESA Digital Twin Earth Challenge var i år Urban Green from Earth Observation (U-GEO).

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Satellitter kan hjelpe til med å gjøre byer bedre planlagte og grønnere. Foto: ESA</para></section>

Satellitter kan hjelpe til med å gjøre byer bedre planlagte og grønnere. Foto: ESA

De har laget en algoritme som kombinerer satellittdata fra Copernicus med byplanlegging og ressursovervåking. Den skal hjelpe til med å skape grønnere infrastruktur og overvåke plantehelse i bymiljøer.

I år var det så mange som 591 deltakere med, fra 47 land over hele Europa, som sendte inn 220 idéer til innovative produkter og tjenester.

Vinnerne ble kunngjort på nettet den 8. desember under Space Awards, som er en del av European Space Week 2020.

Dataene fra Copernicus er fritt tilgjengelige på nettet for alle. Les mer om det her.