Siste reis ved Saturn

26. april 2017 starter romsonden Cassini sin grand finale ved å fly inn bak ringene på Saturn. Norsk teknologi er med på ferden.

Cassini har forsket på Saturn og dens måner siden juli 2004 og sendte den europeiske sonden Huygens ned til overflaten av Titan i 2005.

Nylig kunngjorde NASA at Cassini har funnet kjemiske forbindelser i vannet fra Saturnmånen Enceladus av samme type som mikrober lever av nær hydrotermale skorsteiner på havbunnen på jorda.

Tidligere har Cassini vist at Enceladus skjuler et enormt hav under sitt kilometertykke skall av is. (Se illustrasjon lenger nede i artikkelen.)

Mer om Cassinis største oppdagelser her.

Norsk plasmamåler

Ombord på Cassini målte instrumentet Cassini Plasma Spectrometer (CAPS) plasma, det vil si ladde partikler, rundt Saturn og dens måner.

For på samme måte som jorda har Saturn et magnetfelt, og det påvirker rommet rundt ringplaneten og dens mange måner. I og rundt magnetfelt strømmer det plasma.

Romsonden Cassini har funnet forbindelser i vannet fra Enceladus som likner på dem mikroorganismer lever av på havbunnen på jorda. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

På jorda ser vi det som nordlys, og ikke uventet har også Saturn tydelig nordlys.

Den delen av CAPS som målte elektroner, negativt ladde partikler, ble laget i et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge og Mullard Space Science Laboratory i England.

I tillegg målte også CAPS ioner, partikler med positiv ladning.

CAPS oppdaget blant annet at atmosfæren på Titan og vannet som spruter ut fra Enceladus inneholder såkalte tunge ioner. De finnes også i magnetfeltet til Saturn.

Plasmamåleren fant også ut at den vanligste typen ladde partikler i Saturns magnetfelt er såkalte vanngruppe-joner. Disse stammer både fra isen i ringene rundt Saturn og fra vannet som spruter ut av Enceladus.

Risikable manøvrer vil gi unike målinger

I 2012 ble CAPS skrudd av ombord på Cassini fordi instrumentet hadde kortslutninger som ble bedømt å være en mulig fare for hele romsonden.

Men nå skal CAPS bli slått på igjen helt mot slutten av romsondens Grand Finale.

Den begynner 26. april 2017. Da stuper Cassini ned mellom Saturn og dens innerste ring, D-ringen.

 

Stupet varer i 6 dager og Cassini vil gjøre til sammen 22 slike dykk. (Se også videoen over.)

Å fly inn bak ringene og gå så nær en gigantplanet som Saturn er en risikabel manøver.

Ingen annen romsonde har gjort noe liknende før og forskerne forventer seg derfor helt unike data.

Blir en del av Saturn for all evighet

- Etter nesten 20 år i rommet starter nå Cassini på det siste kapittelet av sin fantastiske utforsking av Saturn og dens måner, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskning ved Norsk Romsenter.

Siden ingen andre sonder har passert mellom Saturn og ringene, vil det gi oss helt nye og unike nærmålinger av gassgiganten og dens ringsystem, samt tyngdefelt, magnetfelt, gasslag, rotasjon av indre lag, og mye, mye mer.

Slik kan det se ut når Cassini går ned i Saturns atmosfære for å brenne opp 15. september 2017. Grafikk: NASA/JPL/E. Wernquist

Så, den 15. september 2017 vil Cassini styrte inn i Saturns atmosfære for å brenne opp der.

- Da blir Cassini og den norske elektronikken ombord en del av Saturn for all evighet, sier Brekke.

Skal undersøke ismånene nærmere

Både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA har planene klare for mer utforsking av gassgigantene og deres ismåner. Det blir likevel mange år til neste gang en romsonde kommer frem dit.

Cassini avsluttes nå fordi den har lite drivstoff igjen. NASA ønsker ikke å miste kontrollen over romsonden slik at den krasjer med noen av Saturns store måner og forurenser disse med materiale fra jorda.

- Det ville gjøre det mye vanskeligere å finne spor etter livsformer når vi senere skal undersøke disse månene i stor detalj, sier Brekke.

Han forteller mer om Cassini på TV2 tirsdag 25. april 2017 mellom klokken 7 og 7.30.

Kontakt

Pål Brekke - seniorrådgiver for romforskning - Norsk Romsenter - 22 51 18 27