Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den europeiske romsonden Venus Express går inn i bane rundt Venus. Grafikk: ESA
ESA

Siste oppdrag på Venus

Venus Express har økt kunnskapen vår om Venus betraktelig. Nå skal romsonden ta et siste dypdykk ned i atmosfæren.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde Venus Express ble skutt opp 9. november 2005 fra den russiske kosmodromen Bajkonur i Kasakhstan, og var fremme ved Venus 11. april 2006.

Siden da har romsonden gått i en lang elliptisk bane som har gitt den utsikt både mot hele planeten og tatt den nær nok til å undersøke den øverste delen av atmosfæren. Banen har strukket fra 66 000 kilometer over Venus' sørpol til bare 250 kilometer over nordpolen.

Herfra har Venus Express brukt sine syv instrumenter til grundig å undersøke ionosfæren, atmosfæren og overflaten på Venus.

- Venus Express har gitt oss en mengde ny kunnskap om den litt mystiske og glohete planeten som gjemmer seg bak et tykt skydekke, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Lyn, snø og vulkaner

I likhet med jorda ble Venus dannet for rundt 4,6 milliarder år siden og de to planetene er omtrent like store. Men i dag har Venus en overflatetemperatur på mer enn 450 grader Celsius. Det er varmere enn det blir i en vanlig stekeovn og hett nok til å smelte bly.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Målinger fra romsonden Venus Express viser at Venus kanskje fortsatt har aktive vulkaner. Illustrasjon: ESA</para></section>

Målinger fra romsonden Venus Express viser at Venus kanskje fortsatt har aktive vulkaner. Illustrasjon: ESA

Ikke bare er det ekstremt varmt på Venus, den tette atmosfæren gjør at trykket på overflaten er enormt. Det tilsvarer 92 ganger lufttrykket ved havnivå på jorda, eller rundt en kilometer nede i havet.

Atmosfæren består for det meste av karbondioksid, med skyer av svoveldioksid som regner svovelsyre. Disse skyene skaper også lyn, noe Venus Express var den første romsonden til virkelig å måle i 2010.

Men romsonden har også oppdaget at enkelte lag av atmosfæren er kalde, kanskje kjølige nok til at karbondioksidet fryser til snø.

Venus Express har også målt varierende mengder svoveldioksid i den øvre atmosfæren og funnet klare spor på overflaten etter flytende lava dannet for 2,5 millioner år siden. Kanskje har Venus fortsatt vulkaner som spyr ut svoveldioksid og lava, og er ennå en geologisk aktiv planet.

Ekstreme vinder og vannet som forsvant

På grunn av den tette og hete atmosfæren og nærheten til sola, er vindene på Venus ekstremt sterke. Venus Express har målt farten på dem til 400 kilometer i timen. Faktisk bruker hele atmosfæren kun fire jorddager på en runde rundt planeten. Dette er mye raskere enn de 243 jorddagene planeten selv bruker på å rotererundt sin egen akse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kjempeorkaner over nordpolen til Venus sett av Venus Express. Foto: ESA</para></section>

Kjempeorkaner over nordpolen til Venus sett av Venus Express. Foto: ESA

70 kilometer over Venus' sørpol blåser det en enorm storm. Bilder fra Venus Express viser at denne stormen ser ut som en virvel, på samme måte som orkaner på jorda.

På tross av de enorme forskjellene mellom Venus og jorda, mener forskerne at de to planetene var mer like tidlig i sin historie. Venus har en gang hatt hav av flytende vann på overflaten og platetektonikk som jorda.

Men noe gjorde at atmosfæren på Venus ble mer og mer fylt av karbondioksid til drivhuseffekten løp løpsk og vannet forsvant.

Målinger fra Venus Express viser at planeten mister store mengder hydrogen fra den øvre atmosfæren til rommet. Kanskje skyldes det prosesser i atmosfæren som bryter ned vann til hydrogen og oksygen. I dag har jorda mer enn 100 000 ganger mer vann enn det Venus har.

Ned i atmosfæren

Venus Express har hatt åtte resultatrike år i bane rundt vår varme naboplanet og regnes for et svært vellykket forskningsprosjekt. Men nå er drivstoffet snart tomt og rutineobservasjonene blir avsluttet denne uka. 

Som et siste farefullt oppdrag skal Venus Express dykke dypere ned i planetens giftige og stormfulle atmosfære enn noen banesonde har gjort tidligere. Da vil romsonden bremses opp av atmosfæren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den europeiske romsonden Venus Express utfører en luftbremsingsmanøvre høyt i atmosfæren på Venus. Grafikk: ESA/C. Carreau</para></section>

Den europeiske romsonden Venus Express utfører en luftbremsingsmanøvre høyt i atmosfæren på Venus. Grafikk: ESA/C. Carreau

Venus Express har gjort slike luftbremsinger tidligere ned til 165 kilometers høyde for å måle de øverste delene av atmosfæren, men denne gang skal romsonden ned til 130 kilometer eller mer.

- Ved å dykke dypere ned i atmosfæren enn før vil forskerne både kunne lære noe om den delen av atmosfæren hvor de ikke har målt før, og også mye om hvordan romsonden og instrumentene vil reagere på de ekstreme forholdene der, sier Brekke. 

Ifølge ham kan kunnskapen fra luftbremsingen også komme til nytte for fremtidige planetariske ferder.

- For eksempel kan dette være en måte å bremse opp romsonder slik at de kommer inn i riktige bane rundt planeter uten at de trenger å frakte med seg mye drivstoff til oppbremsing, sier Brekke.

Mer Venus i fremtiden

Venus Express' luftbremsingsfase vil foregå fra 18. juni til 11. juli 2014. Da vil romsonden måle trykk, temperatur, magnetisme, solvind og kjemisk sammensetning i atmosfæren rundt seg.

Overlever Venus Express disse manøvrene, vil den gå opp i en høyere bane og fortsette sine målinger der frem til alt drivstoffet er brukt opp. Men innen slutten av 2014 vil den europeiske romsonden ha gjort sitt siste dykk ned i atmosfæren på Venus.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Amerikansk konsept av en tenkt rover på Venus. Grafikk: NASA</para></section>

Amerikansk konsept av en tenkt rover på Venus. Grafikk: NASA

Bare noen få romfartøy, som de russiske Venera-sondene, har overlevd ferden gjennom Venus' atmosfære og landet på overflaten. På grunn av den ekstreme heten og trykket der overlever sonder bare kort tid.

- Det er derfor mye uutforsket på overflaten av Venus, sier Brekke.

ESAs  Merkur-sonde, BepiColombo, vil gjennomføre to passeringer av Venus før den går inn i bane rundt Merkur i 2020. Både NASA og Roskosmos, den russiske romorganisasjonen, har planer om fremtidige sonder til Venus. Disse skal både inn i bane og lande sonder på overflaten.

Her kan du lese mer om de åtte største oppdagelsene til Venus Express.

Her er en video av luftbremsingen som Venus Express skal gjøre i sommer.

Kontakt

Pål Brekke - Seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter - 22 51 18 27