Sikt høyt, damer

Fra 31. mars til 18. juni 2021 er det mulig å søke om å bli en av de nye astronautene til European Space Agency (ESA), og norske statsborgere kan søke. Kvinner og menn har like gode forutsetninger for å bli astronauter, men vi er langt unna å se dette reflektert i statistikken. Den viser at astronautkorpsene i verden består av 89 prosent menn.

Grunnene til dette er mange og sammensatte, men la oss fokusere på det vi kan gjøre noe med nå. Det handler om stereotypier og fordommer knyttet til yrket, og om hvem som kan se for seg å bli astronaut – og dermed tar steget og sender inn en søknad.  

ESA-astronaut Samantha Cristoforetti i Cupola på den internasjonale romstasjonen. Foto: ESA.

Utdaterte bilder av astronauter

Når vi tenker på en astronaut, tenker de fleste på en hvit mann. Han er barsk og fryktløs. Han er gjerne pilot, ingeniør eller fysiker. Denne astronauten finnes, men det gjør også Mae Jemison, en afroamerikansk lege og ingeniør, Jessica Meir, en svensk-amerikansk marinbiolog og fysiolog, og Samantha Cristoforetti, en italiensk flyger og maskiningeniør. 

Disse kvinnene er plukket ut blant flere tusen kandidater fordi de har et bredt sett med kvalifikasjoner som gjør dem egnet som astronauter. Blant annet gode samarbeidsevner, tilpasningsdyktighet, selvbeherskelse, evne til å ta til seg kompleks informasjon og samtidig utføre krevende arbeid. 

Yrkesbakgrunnen for dagens astronauter er mer mangfoldig enn det vi ofte ser for oss. De fleste utdannelser på masternivå innen naturvitenskap, teknologi og medisin kvalifiserer til opptak, noe som gjør spekteret av gode kandidater mye større enn mange tror.

NASA-astronaut Jessica Meir i vektløs tilstand på ISS.

Astronauter må være i god fysisk form, men kravene er langt mer oppnåelige enn det de fleste ser for seg. Det er ikke nødvendigvis en fordel å være stor og muskuløs når man skal utføre oppdrag i verdensrommet. Faktisk er det mange fordeler ved å være liten og lett, og med dagens høydebegrensninger for å bli ESA-astronaut (153-190 cm) er det flere kvinner enn menn som oppfyller kravet.

Astronaut med familie

Mange tenker at dette yrket ikke er kompatibelt med familieliv, og historisk har det vært nok av fordommer mot astronauter som også har vært mødre. Jobben krever åpenbart mer av både astronauten og en eventuell familie enn en vanlig kontorjobb, og kan kanskje sammenliknes med yrker hvor man reiser mye, arbeider offshore eller er stasjonert i utlandet i lengre perioder. 

I likhet med slike jobber på jorden, har astronauter mulighet til å ringe hjem når de er på oppdrag i verdensrommet. Faktisk kan man ha videosamtaler med familie og venner fra den internasjonale romstasjonen (ISS). Vanligvis er man på oppdrag i verdensrommet i rundt seks måneder av gangen, men det kan gå flere år mellom hvert oppdrag. Som astronaut tilbringer man dermed mesteparten av tiden sin på jorden.

De europeiske astronautene har sin base ved the European Astronaut Centre i Køln i Tyskland. Arbeidsoppgavene på jorden varierer, men inkluderer kurs og ekskursjoner, trening, språkopplæring, forskning, prosjektarbeid, forberedelser til romferder, mediehåndtering og deltakelse på ulike arrangementer rundt om i verden. 

ESA-astronaut Samantha Cristoforetti får opplæring på Cologne University hospital.

Mangfold gir fordeler

Mangfold gir økt trivsel og produktivitet på en arbeidsplass, og dette gjelder også i verdensrommet. Det beste astronautkorpset består dermed av både kvinner og menn. 

Selv om kvinner og menn er like kvalifiserte til å bli astronauter, er det interessant å studere kjønnsforskjeller over tid. Forskningen på kvinners fysiologi og psykologi i rommet har ikke kommet veldig langt, ettersom kvinner har vært underrepresentert. 

Man har likevel sett at kvinnelige astronauter ser ut til å få urinveisproblemer oftere og bli mer påvirket av verdensrommets versjon av bilsyke, mens mannlige astronauter har større sannsynlighet for å utvikle problemer med hørsel og syn. Slike forskjeller er det viktig å studere nærmere for å bedre kunne tilrettelegge og ta vare på helsen til alle fremtidige astronauter.

Mangfold utover kjønn er også en styrke, noe romorganisasjonene har tatt innover seg de siste årene. Blant annet har ESA satt i gang et prosjekt som vil bane vei for at personer med funksjonsnedsettelser på sikt skal kunne bli astronaut på lik linje med andre.

Kjønnsbalanse er mulig

Forrige gang ESA hadde astronautopptak var kun 17 prosent av søkerne kvinner. Av de seks som ble plukket ut, var det kun én kvinne. Da NASA presenterte sitt nye astronautkull i 2017, besto gruppen av fem kvinner og seks menn. Dette viser at det er mulig å få til en bedre kjønnsbalanse.

Gruppebilde av NASA Astronaut Group 22 som ble tatt opp i 2017.

ESA har store ambisjoner om å øke kvinneandelen betraktelig når søknadsprosessen nå åpner opp for den neste generasjonen europeiske astronauter. Men da må flere kvinner søke! 

Enten du har drømt om å bli astronaut siden du var liten jente, eller om du akkurat har fått øynene opp for dette eventyrlige yrket, merk deg datoen 31. mars. Da åpner søknadsperioden for å bli en del av ESAs neste astronautkull. Den muligheten kommer ikke ofte. Grip den, damer.

Les mer om astronautopptaket

ESAs nettsider om astronautopptaket

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo er sektoransvarlig for ESA og internasjonalt samarbeid ved Norsk Romsenter og også styreleder i ESAs styre for bemannet romfart og utforskning.

marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no

Marianne Vinje Tantillo