Se sørpolen på Mars

Det nye bildet av sørpolen på Mars viser den hvite iskappen om sommeren på den sørlige halvkule på vår røde naboplanet.

I likhet med polområdene på jorda vokser og krymper isen ved sørpolen på Mars etter årstidene. Men her består isen av frossent vann og karbondioksid.

Sørpolen på Mars sett 25. februar 2015 av Mars Express. Midt på bildet er det kraterfylte høylandet. Øverst til venstre er en del av Hellas-bassenget. Foto: ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO

Ennå har ingen rover vært ved sørpolen på Mars, men i 2008 landet den amerikanske sonden Phoenix i polområdene på den nordlige halvkule for å grave etter is og vann.

Kratere og enorme sletter

Midt på det nye bildet av sørpolen på Mars synes også det eldgamle høylandet som omgir iskappen. Her er landskapet dekket av kratere av ulik størrelse og alder.

Blant kraterne er også mørke sanddyner som har blitt dannet av vinden og samlet seg i fordypninger og kanter.

Øverst til venstre på bildet er en del av det gigantiske Hellas-bassenget synlig. Dette enorme tørre bassenget er mer enn 2200 kilometer langt og 8 kilometer dypt. Det er like dypt som Mount Everest på jorda er høy.

Langs kanten av Hellas-bassenget går to mørke tynne linjer. Dette er dalene Dao Vallis og Niger Vallis.

Helt øverst på bildet synes den tynne og karbondioksidfylte atmosfæren på Mars langs buen av horisonten. De hvite flekkene her er skyer.

Et nytt perspektiv på Mars

Bildet ble tatt 25. februar 2015 av den europeiske romsonden Mars Express. Mars Express har gått i bane rundt vår røde naboplanet i 12 år og gjort en lang rekke oppdagelser der.

Vanligvis peker kameraene ombord på Mars Express rett ned mot overflaten fra en avstand på rundt 300 kilometers høyde. Det er omtrent samme høyde som den internasjonale romstasjonen går over jorda.

Topografi, høydeforskjeller (i farge) og navn på strukturer på den sørlige halvkule og nær sørpolen på Mars. Grafikk: ESA

Men noen ganger tar Mars Express bilder som dette, der kameraet ser langs overflaten mens romsonden er på det høyeste i banen sin. Det vil si rundt 9900 kilometer over sanden og isen på Mars.

Det gjøres for å ta bilder der flere ulike områder og geologiske strukturer synes under de samme lysforholdene slik at kameraet kan kalibreres. Det gir også bilder som dette med nye perspektiver.

Både ESA og NASA planlegger nye rovere til Mars. Noen av dem skal ha med seg norsk georadar. Du kan lese mer om disse roverne her og her.