Se hvor landet vårt synker

Både fjell, grunn og jordsmonn beveger på seg, alt etter årstid, vær, vind og andre naturlige prosesser. Også menneskeskapte strukturer som bygninger, broer, veier, jernbaner, og rørledninger kan bevege på seg når grunnen under dem gjør det.

Informasjon om slike bevegelser er viktig for alle typer konstruksjoner, både i offentlig og privat regi, for etater, utbyggere, forsikringsselskap, firmaer, privatpersoner og andre.

På det nye nettstedet InSAR Norge, som ble lansert 29. november, er alle slike bevegelser i overflaten publisert for hele landet. Tjenesten er gratis, brukervennlig og blir oppdatert kontinuerlig.

- InSAR Norge vil ha data fra opp til tre milliarder punkter, noe som tilsvarer cirka ett punkt hver tiende meter i snitt, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Han har vært med på å utvikle den nye tjenesten.

De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA 

Datapunktene er målt av radarsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B som er en del av Copernicus, den europeiske storsatsingen på miljøovervåking ved hjelp av satellitt, fra 2015 til høsten 2018.

Disse satellittene går 700 kilometer over jorda, men radarene deres kan likevel registrere bevegelser ned til 1 millimeters nøyaktighet i høyderetningen nede på bakken. Sentinel-1-satellittene dekker hele jorda hver sjette dag.

- Det er første gang nedsynkingsdataene for en hel nasjon blir åpent tilgjengelig, sier Moldestad.

Åpner 29. november med seminar

InSAR Norge lanseres av Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter. Norut og PPO Labs har vært med på å utvikle tjenesten.

Lanseringen skjer over to dager med presentasjoner og seminarer hos NGU i Trondheim torsdag 29. november og fredag 30. november 2018.

Presentasjonene og seminarene skal vise frem InSAR Norge, hvordan tjenesten har blitt utviklet, samt det store potensialet som disse dataene har for offentlige etater og private utbyggere, men også bedrifter innen høyteknologi og annen innovasjon.

Noen av disse bedriftene presenterer seg og produktene sine på seminaret.

Skyskraperen Millennium Tower (midt på bildet) i San Francisco synker med mer enn 5 cm per år (røde punkter). Bygningene rundt beveger seg nesten ikke (grønne punkter). Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2015–16)/ESA SEOM INSARAP study/PPO.labs/Norut/NGU

- En av dem er eVici som bruker InSAR-data til å måle bevegelser og nedsynking av bygninger i et produkt for boligeiere, forsikringsbransjen og kommuner, sier Moldestad. For denne bruken av data fra Copernicus-programmet vant eVici den norske Copernicus-prisen i 2017.

Selv om det blir i overkant av ett målepunkt i snitt for et bygg med 100 kvadratmeter grunnflate, vil disse dataene bli oppdaterte i nye serier. De vil blant annet kunne vise hvor mye bygninger og infrastruktur setter seg etter utbygging av tunnel eller vei.

Også bevegelse av jernbaneskinner og t-baneskinner som går i dagen, synes godt i InSAR-dataene. Statens vegvesen er en av etatene som er interessert i denne informasjonen, i forbindelse med sine byggeprosjekter.

- Data over bevegelse av slik infrastruktur kan tenkes å påvirke for eksempel trasévalg og byggemetoder, sier Moldestad.

Innovativ analyse av store mengder data

Men det er ikke bare på land at målingene av bevegelser er viktig. I kystsonen kan data over bevegelser bli viktig for langsiktig planlegging i forhold til økt havnivå.

Overvåking av dammer og skredfare er bare noen få av de mange andre mulige bruksområdene for InSAR-dataene.

Med en så enorm datamengde som det vil være på InSAR Norge, trengs det også nytenking innen prosessering og søk i data.

- Firmaet Idletechs AS, som vant Copernicus-prisen for 2018, bruker patenterte statistiske metoder for å analysere store mengder nedsynkingsdata automatisk, sier Moldestad.

Slik ser Trondheim og omegn ut i InSAR Norge. Rødt og oransje viser områdene med mest bevegelse, gult og grønt med minst. Foto: InSAR Norge

Idletechs AS er også blant firmaene som kommer til å presentere seg og sine innovative produkter på åpningsseminaret om InSAR Norge.

Også representanter fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bygget Sentinel-satellittene, samt representanter fra det europeiske miljøbyråaet EEA, som har ansvaret for den kommende europeiske tjenesten for InSAR-data, kommer på åpningsseminaret.

Program og påmelding finner du her.

Teknologi i verdensklasse kan gi produkter i verdensklasse

- Da vi begynte å utvikle InSAR Norge satte vi oss som mål å gå forbi det som var av den nyeste teknologien og teknikkene den gang, sier Moldestad.

I dag er utviklergruppen bak InSAR Norge helt i verdensklasse innen sitt fag.

- Det må vi bruke videre, slik at også anvendt og kommersiell bruk av denne teknologien i Norge kan ligge helt i verdensteten, sier Moldestad.

Slik ser Brattøra, en kunstig øy utenfor Trondheim, og området rundt ut i InSAR Norge. Mørkere farger viser mer bevegelse av grunnen. Foto: InSAR Norge

Forskerne som jobber med InSAR finner ofte bygninger som beveger seg, men vet ikke hvem som eier disse.

- Derfor er det viktig at data over bevegelse av konstruksjoner i Norge nå blir offentlig og lett tilgjengelig slik at folk kan sjekke dette selv, sier John Dehls, seniorforsker ved NGU.

Han håper at InSAR Norge vil kunne spare både det offentlige og det private næringsliv for betydelige ressurser, ved at utbyggere og prosjektledere vet hvilke områder som har bevegelser og kan unngå at konstruksjoner og infrastruktur blir berørt av dette.

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 22 51 18 09 / 913 28 273

John Dehls – Seniorforsker – Norges geologiske undersøkelse - 908 68 176