Meny
Hver krone de norske rombedriftene mottar for å utvikle ny teknologi, gir en avkastning på nær 5 kroner. Det viser ny rapport fra Norsk Romsenter.
Rapporten om ringvirkningene av satsingen på romindustri i Norge omfatter 28 bedrifter og institutter. De har mottatt følgemidler fra Norsk Romsenter eller vunnet industrikontrakter for ESAs mange romprosjekter.
Resultatet viser at for hver krone bedriftene har mottatt som følgemidler eller kontraktsummer, har de fått tilbake innsatsen og tjent 4,8 kroner i tillegg. Det er en avkastning på 480 prosent.
SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT
- Det er en meget høy avkastning og viser at de norske rombedriftene har investert i de rette prosjektene og de rette teknologiene til rett tid, sier Rune Eriksen, seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter, som har gjennomført undersøkelsen. Han er svært fornøyd med tallene.
De er også i tråd med de mål for ringvirkninger av ESA-innsatsen som er avtalt med Nærings-og handelsdepartementet som Norsk Romsenter er underlagt.
Ifølge Eriksen skyldes den solide avkastningen også riktig presentasjon og posisjonering av bedriftene innenfor den internasjonale romindustrien, der konkurransen er knallhard.
Siden 2007 har ESA og EU satset på store romindustriprosjekter som det nye satellittnavigasjonssystemet Galileo og miljøovervåkings- og samfunnssikkerhetsprogrammet Copernicus (tidligere GMES).
Norske bedrifter som Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Norspace, og Kongsberg Seatex har vunnet millionkontrakter innen disse programmene. Det hadde vanskelig skjedd om ikke Norge tok en aktiv del i ESAs store industriprogrammer.
Selv om følgemidlene og kontraktbeløpene har økt kraftig siden 2007 i tråd med ESAs storsatsinger, har avkastningen til de norske rombedriftene holdt tritt.
Partikkeldetektoren AMS-02 (øverst midt på bildet) sitter på utsiden av romstasjonen og måler blant annet mørk materie. Foto: NASA/AMS-02 Collaboration
Ringvirkningene av romsatsingen også utenfor romindustrien har vært betydelige.
- Dette er viktig, for romindustrien er fortsatt et relativt lite marked og kan bedrifter videreutvikle romteknologien til produkter og tjenester for andre sektorer, blir avkastningen desto bedre, sier Eriksen.
Ringvirkningsfaktoren har holdt seg jevnt høy de siste tre årene, og bedriftenes prognoser viser at dette vil holde seg.
Norsk Romsenter undersøker hvert år ringvirkningstallene fra romsatsingen og bruker en metode opprinnelig utviklet av konsulentfirmaet Cap Gemini til å gjøre dette.
Bedriftene som har mottatt følgemidler eller ESA-kontrakter rapporterer inn nøkkeltall som samles til en rapport.
- Metoden har vakt internasjonale interesse som en relativt hurtig og enkel metode for å undersøke økonomiske ringvirkninger og har blitt referert to ganger i OECD-rapporter, en gang i 2007 og en gang i 2011, sier Eriksen.
Du kan lese hele rapporten om de økonomiske ringvirkningene av den norske satsingen på romindustri her.
Rune Eriksen - seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter - 22511814 / 90142456
ESA legg no planane for dei store romferdene som skal skje dei neste åra.
Roveren med den norske georadaren fortsetter letingen etter vann og liv.
Romteleskopet James Webb har nå strukket ut solskjoldet på vei ut i solsystemet.
Vi ser tilbake på et begivenhetsrikt år i rommet både i Norge og internasjonalt.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.