Satellitter skal se plasten i havet

Hvert år ender hele 10 millioner tonn plast som søppel i havet.

Det meste av dette plastsøppelet finnes langs kysten, men også langt til havs, fra ekvator til polene. Her fryser til og med noe av plasten inn i polarisen.

I havet blir plast sakte brutt ned av vær og vann til bittesmå partikler. Disse blir spist av organismer i havet og går inn i næringskjedene. Slik kan de ende i mat.

Mikroskopiske plastpartikler har allerede blitt funnet i saltkrystaller til matlaging utvunnet fra sjøvann, og i vevet til ulike arter matfisk.

Hvilke følger vil dette ha for organismene i havet og for de mange millioner av mennesker over hele verden som er avhengige av sjømat som næringskilde?

Hvor mye plast er det egentlig i havet, og hvor finnes det mest?

Se plast slik panteautomater gjør

Satellittdata brukes allerede til å forske på plasten i havet.

- For eksempel brukes satellittkart av havstrømmer til å modellere akkumulering i de enorme ”øyene” av flytende plast som har samlet seg opp i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav, sier Paolo Corradi, forsker ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Målinger av mengden plast i havet over hele verden. 

Han leder et nytt forsøksprosjekt hos ESA som skal teste måling av plast i havet ved hjelp av satellitt. Dette høres kanskje umulig ut, men det kan la seg gjøre for visse mengder plast.

- Vi snakker her ikke om å oppdage eller følge flytende plastgjenstander i havet med satellitt, men å identifisere lyssignaturen til plast på liknende måte som vi i dag kan måle mengden planteplankton, flytende sedimenter eller forurensing i havet fra bane, sier Corradi.

Plast har en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet i panteautomater og samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall.

Sammenlikner med foto fra fly og skip

Det nye forskningsprosjektet er støttet av ESAs utviklingsprogram Basic Activities.

To grupper jobber i prosjektet. En hos det britiske firmaet Argans Limited og den andre ved havforskningssenteret Plymouth Marine Laboratory i England.

Prosjektet startet i september 2017. Da begynte forskerne å undersøke hvilke metoder og teknologi som må til for at satellitter skal kunne se plast i havet.

Et nytt forskningsprosjekt hos ESA undersøker om satellitter kan brukes til å måle plast i havet.

De holdt også en liten konferanse der eksperter på marint avfall møtte forskere innen miljøovervåking ved hjelp av satellitt. 

Deretter undersøkte forskerne på prosjektet om satellittbilder av havfarge fra den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 stemmer overens med foto av plast i havet tatt ved hjelp av skip og fly.

De første resultatene av denne undersøkelsen ble presentert på forskningskonferansen International Marine Debris Conference i San Diego i USA tidligere i mars 2018.

Begynnelsen for å gjøre noe med problemet

Nå skal prosjektet finne ut hva som trengs for at satellitter skal kunne se plastsøppel i havet på infrarøde bølgelengder.

- Vi håper å få en anelse om hva slags mengder plastsøppel som er synlig for satellitter i den øvre atmosfæren, eller for droner og pseudosatellitter i lavere luftlag, sier Corradi.

Målet er å danne et kart over mengden plast i havet over hele verden.

- Datamodeller er vel og bra, men et bilde basert på direkte satellittmålinger ville gi viktige data til forskere og være mer virkningsfulle for både publikum og politikere. Men å finne ut hvor mye plast det er i havet er bare begynnelsen for å kunne gjøre noe med problemet, sier Corradi.

Flere norske etater, forskningsinstitusjoner og bedrifter bruker målinger av jordas klima og miljø fra Sentinel-satellittene. Du kan lese mer om det her.