Satellitter ser synkende skyskraper

I byer over hele verden synker eller forskyver grunnen seg. Denne nedsynkingen truer strukturer som bygninger, broer og veier, og skyldes ofte at grunnvann har blitt borte.

Skyskraperen Millennium Tower kalles for "det skjeve tårn i San Francisco" fordi det har begynt å lene på seg på grunn av nedsynking.

Nå har forskere ved Norut, PPO.Labs og NGU, i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og ESAs program for Scientific Exploitation of Operational Missions, målt nedsynking i sentrale deler av San Francisco og Oslo ved hjelp av satellitt.

Metoden kalles InSAR og de norske forskerne har tilpasset den slik at den kan brukes overalt i Norge.

Mer enn fem centimeter i året

De nye satellittmålingene viser at Millennium Tower i San Francisco beveger seg med mer enn fem centimeter per år (røde punkter på bildet øverst i artikkelen). Andre bygninger rundt beveger seg omtrent ikke (grønne punkter på bildet).

Målingene ble gjort ved å kombinere flere radarbilder av området, tatt av radarsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B. Siden bygninger reflekterer radarstråler godt, kunne forskerne måle bevegelser ned til noen millimeter.

Nedsynking (gult, oransje, rødt) og heving (blått) i San Francisco Bay Area, sett av Sentinel-1-satellittene. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2015–16)/ESA SEOM INSARAP study/PPO.labs/Norut/NGU

Millennium Tower ble bygget i 2009 og er på 58 etasjer. Grunnen til at bygningen synker er ennå ikke påvist, men kan skyldes støttepilarer som ikke står på fjellgrunn.

Resultatene viste også at andre områder av San Francisco Bay Area, som langs Hayward Fault, hvor det ofte er jordskjelv, og i San Rafael Bay, som er tørrlagt havbunn, synker.

Derimot hadde deler av byen Pleasanton hevet seg, antakeligvis fordi grunnvannet der steg i 2015 etter en tørkeperiode på flere år.

Målingene har fått masse oppmerksomhet i media, blant annet i New York Times. Her er en annen artikkel på engelsk som forteller mer om forholdene i Millennium Tower og hvordan det er å bo i en bygning som er i bevegelse.

Nedsynking rundt Oslo S

Også byer i Europa opplever nedsynking og den nye metoden vil kunne brukes til å måle dette.

Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs

Området rundt sentralbanestasjonen i Oslo er bygget på tørrlagt havbunn og deler av bygningen viser alvorlig nedsynking. Andre strukturer rundt, som Operahuset, er konstruert på fjellgrunn og beveger seg ikke.

Nå håper forskerne bak den nye undersøkelsen at den vil lede til fast overvåking av nedsynking og andre geologiske farer.

- Erfaringene og kunnskapen som vi har fått gjennom disse undersøkelsene gjør oss trygge på at Sentinel-1-satellittene vil bli en anvendelig og pålitelig plattform for operasjonell overvåking av nedsynking og annen landdeformering, både i Norge og resten av verden, sier John Dehls ved NGU til ESA.

Nasjonal tjeneste for landdeformasjon i Norge

Data fra Sentinel-1-satellittene brukes jevnlig til å måle bevegelser i jordskorpen etter jordskjelv, og har også blitt brukt til å måle bevegelsene i rasutsatte områder i Norge.

Også nedsynking og bevegelser rundt ledninger som fører olje eller gass har blitt målt ved hjelp av Sentinel-1-satellittene.

- Data fra Sentinel-1-satellittene gjør det mulig å danne en nasjonal tjeneste for kartlegging av landdeformasjoner, sier Dag Anders Moldestad ved Norsk Romsenter.

Det skyldes blant annet at data fra Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitt, er fritt tilgjengelig og vil dermed gi både pålitelige og kostnadseffektive tjenester.

Miljøsatellitten Sentinel-1 kartlegger rasfare i Norge ved hjelp av radarbilder som ser høydeforskjeller og forskyvninger i bakken. Foto: Copernicus/ESA/Norut/SEOM/Insarap

- I Norge har vi allerede startet et prosjekt som skal levere gratis og fritt tilgjengelige dataprodukter over landdeformasjon, og mange andre europeiske land arbeider for å opprette liknende tjenester, sier Moldestad.

Norske etater og organisasjoner bruker data fra Sentinel-1-satellittene til mange formål, blant annet overvåking av skipstrafikk, havis og fiskeriressurser, men også til å kartlegge oversvømmelser og kulturminner.

Norge er med i Copernicus og bruker data også fra de andre Sentinel-satellittene til mange formål. Et norsk senter for Copernicus-data er under utvikling og vil gi raskere nedlesing og brukertilpasset prosessering av data fra Sentinel-satellittene.

Kontakt

Dag Anders Moldestad - Seniorrådgiver, jordobservasjon - Norsk Romsenter - 22 51 18 09