Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Store breer på Grønland krymper, setter farten mot havet og kalver enorme isfjell. Foto: A. Pope/National Snow and Ice Data Centre
A. Pope/National Snow and Ice Data Centre

Satellitter ser Grønlandsisen smelte

Satellitter viser at en av Grønlands største breer endrer seg dramatisk. Breen har nok vann til å heve verdens havnivå en halv meter.

Zachariæ Isstrøm er en av de største breene på Grønland. Den ligger nordøst på øya og inneholder nok vann til å heve verdens havnivå med mer enn 46 centimeter.

Men nå viser satellittmålinger at kjempebreen begynte å krympe raskt i 2012 og at farten den beveget seg mot havet med tredoblet seg.

Det skjer fordi Zachariæ Isstrøm smelter nedenfra på grunn av varmt havvann som blander seg med smeltevann fra breens overflate.  

Et internasjonalt lag av satellitter

De nye dataene ble nylig publisert i Science. Forskerne brukte målinger fra den europeiske miljøsatellitten Sentinel-1 som ble skutt opp i 2014.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Farten til isbreer på Grønland målt i 2015 av Sentinel-1. Den store breen Zachariæ Isstrøm i nordøst er en av dem som beveger seg raskest mot havet. Copernicus/Sentinel/ENVEO/ESA CCI/FFG</para></section>

Farten til isbreer på Grønland målt i 2015 av Sentinel-1. Den store breen Zachariæ Isstrøm i nordøst er en av dem som beveger seg raskest mot havet. Copernicus/Sentinel/ENVEO/ESA CCI/FFG

Denne satellitten holder øye med blant annet verdens ismasser, rasfare, flom, men også havområder, skipstrafikk og oljesøl.

Sentinel-satellittene overvåker ulike aspekter av jordas miljø og klima i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, som Norge er med i.

Også data fra de canadiske satellittene Radarsat-1 og 2, tyske TerraSAR-X og TanDEM-X, japanske ALOS og italienske Cosmo-Skymed ble brukt i undersøkelsen av Grønlandsisen.

Kan måle Grønland hver 12. dag

Fordi Sentinel-1 måler i en bred stripe og er en operasjonell satellitt som samler data rutinemessig, kan satellitten se hele kysten av Grønland hver 12. dag.

Det gir forskerne mulighet til raskt å oppdage endringer i fart og posisjon også til de brefrontene som smelter aller hurtigst.

Slike jevnlige målinger i løpet av flere år er viktig for å kunne se hvordan isen på Grønland endrer seg over tid.

Lange og jevnlige tidsserier nødvendig

Den europeiske romorganisasjonen ESAs klimaforskere anser iskappen på Grønland for å være en essensiell klimavariabel. De har samlet dataserier som går tiår tilbake i tid for å kunne forstå nøyaktig hvordan Arktis endrer seg og hvordan det vil påvirke resten av verden.

- Uten slike rutinemessige målinger av isen i Arktis hadde vi ikke kunnet sørge for de kritiske dataene som ESAs Klimaendringsinitiativ trenger for å vurdere hvordan den raske endringen av innlandsisen på Grønland vil påvirke verdens havnivå, sier Mark Drinkwater som leder romorganisasjonens forskning med satellitter i polare strøk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik dekker radarmålingene fra Sentinel-1 isen på Grønland og Svalbard. Disse er tatt fra januar til mars 2015. Grafikk: ESA</para></section>

Slik dekker radarmålingene fra Sentinel-1 isen på Grønland og Svalbard. Disse er tatt fra januar til mars 2015. Grafikk: ESA

Her i Norge er et nasjonalt datasenter for Copernicus under utvikling. Det vil gi raskere datanedlesing og prosessering fra Sentinel-satellittene for norske brukere. 

Norsk Romsenter arrangerer også en konkurranse om beste ide for bruk av data fra Sentinel-1 og andre satellitter i Copernicus-programmet. Vinnerforslaget får opptil 400 000 kroner.