Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Vulkanen Kilauea på Hawaii hadde et stort utbrudd våren 2018. Det skyldtes ekstremt store mengder regn. Foto: USGS
USGS

Satellitt viser at regn ga vulkanutbrudd

Kraftig og langvarig regn fikk vulkanen Kilauea på Hawaii til å koke over.

Våren 2018 hadde denne vulkanen et kraftig utbrudd som varte i mer enn en måned. Da blåste Kilauea ut en mengde lava som tilsvarte 320 000 svømmebasseng i olympisk størrelse.

Mer enn hundre hjem nedenfor vulkanen gikk tapt i lavastrømmen, og toppen av vulkanen kollapset.

Månedene før utbruddet hadde øya Hawaii hatt ekstreme mengder regn. Dette vannet trengte ned i de porøse vulkanske bergartene og gjorde dem mykere.

Dermed kunne mer magma nede i vulkanen presse seg opp mot overflaten og gi utbrudd.

Vann gjør bergarter svakere

Forskerne har lenge visst at endringer i vanninnholdet i lagene like under jordas overflate kan utløse jordskred og jordskjelv.

- Nå vet vi at dette også kan utløse vulkanutbrudd, for regnvåte bergarter gir raskere etter et høyt trykk fra magma. Så enkelt er det, sier Falk Amelung ved University of Miami, en av forskerne bak de nye resultatene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bilder fra Sentinel-2 viser utbruddet til Kilauea på Hawaii sommeren 2018. Foto: ESA/Copernicus - CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

Bilder fra Sentinel-2 viser utbruddet til Kilauea på Hawaii sommeren 2018. Foto: ESA/Copernicus - CC BY-SA 3.0 IGO

Han og kollegaen Jamie Farquharson modellerte væsketrykket inne i vulkanen over tid. Økt trykk kan påvirke tendensen til at bergarter gir etter, og igjen forårsake utbrudd.

Tidligere antok forskerne at dette bare skjedde nær overflaten. Men Amelung og Farquharson kom frem til at regnet økte trykket i porene i de vulkanske bergartene ned til tre kilometers dybde.

Satellitt målte at jordskorpen forble jevn

- Vanligvis ville vi sett jordskorpen bule opp like før utbruddet idet kamrene med magma under ble fylt opp, sier Amelung.

Han og Farquharson brukte målinger fra radarsatellitten Sentinel-1 i Copernicus-programmet til å undersøke hevingen rundt vulkanen. Satellittdataene viste at det var lite slik heving.

Det hinter til at utbruddet skyldes en strøm av ny magma dypt nedenfra, og også bergarter som ble svakere.

- Dermed må vi vurdere om økte mengder nedbør og ekstremvær på grunn av klimaendringer også kan øke sjansen for vulkanutbrudd, sier Amelung.

Norsk Romsenter støtter nye idéer

Sentinel-1 måler bevegelsene i jordskorpen etter jordskjelv, under nedsynking og ved rasfare, blant annet i Norge. Radarsatellittparet ser også sjøis i polområdene, oljesøl og skipstrafikk på havet.

Flere norske etater, forskere, organisasjoner og bedrifter bruker dataene fra miljøovervåkingsprogrammet Copernicus.

ESA og Norsk Romsenter støtter norske bedrifter som har idéer til nye produkter eller tjenester som bruker data fra satellitter eller annen romteknologi. Les mer om det her.

Akkurat nå holder Norsk Romsenter en rekke webinarer for slik innovasjon. Bli med!