Satellitt for luftkvalitet skytes opp

Utslipp av helseskadelige gasser, samt støv og andre ørsmå partikler kalt aerosoler er et problem over hele verden.

Dårlig luftkvalitet påvirker både hjerte og lunger negativt og kan gi andre helseplager.

Men hva består luftforurensingen av, hvor kommer den fra og hvilke tiltak er mest effektive for å redusere den? Kan aerosoler påvirke vær og klima?

Dette er noen av spørsmålene som den nye miljøsatellitten Sentinel-5 Precursor (Sentinel-5P) skal finne ut av.

Den nye satellitten skytes opp 13. oktober 2017 klokken 11.27 norsk tid fra Plesetsk i Nord-Russland.

Vil se luftkvaliteten til byer

Sentinel-5P skal måle formaldehyd, karbonmonoksid, metan, nitrogendioksid, ozon, svoveldioksid og aerosolpartikler i atmosfæren.

For å gjøre det er Sentinel-5P utstyrt med et spesialbygget instrument kalt Tropomi, som kan måle til og med små mengder av gasser og aerosoler, ned til en oppløsning på 7 kilometer x 3,5 kilometer.

Dermed vil Sentinel-5P kunne se forskjell på luftkvaliteten til ulike byer og områdene rundt.

Slik vil dataene fra luftkvalitetsatellitten Sentinel-5P se ut. Grafikk: ESA/ATG medialab

- Det vil bli spennende å sammenlikne målingene til Sentinel-5P mellom for eksempel Oslo og Østmarka på en klar vinterdag med mye fyring, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Men den nye satellitten vil først og fremst vise hvordan luftforurensing flytter seg over større områder.

Undersøkelsene til Sentinel-5P vil også måtte sammenliknes med lokale målinger av gasser i atmosfæren.

- I denne sammenhengen vil data fra Alomar-observatoriet på Andøya bli nyttig, sier Wahl.

Måler hele jorda hver dag

Tropomi måler atmosfæren i et spor som er 2600 kilometer bredt. Det betyr at Sentinel-5P kan dekke hele jorda hver eneste dag og slik spore luftforurensing raskt.

Sentinel-5P vil også se skyer av aske etter vulkanutbrudd og hvor og hvordan de sprer seg. Slik vulkansk aske er farlig for fly og kan stoppe lufttrafikk.

Siden Tropomi-instrumentet måler ozon ikke bare nær bakken, men også høyere opp i atmosfæren, vil Sentinel-5P kunne se hvor og når ozonlaget er for tynt til å beskytte effektivt mot sola.

Som de andre Sentinel-satellittene hører Sentinel-5P til Copernicus-programmet, den europeiske storsatsingen på miljøovervåking ved hjelp av satellitt.

Copernicus er et operasjonelt program og Sentinel-5P er dermed ikke en forskningssatellitt.

- Tropomi er en ny versjon av et instrument som ble testet på en forskningssatellitt til NASA, så vi vet hva Tropomi vil kunne yte, sier Wahl.

Forløper for flere luftmålinger fra bane

Sentinel-5P heter Sentinel-5 Precursor fordi den er en forløper for Sentinel-5.

Dette er instrumenter som er en videreføring av Tropomi og skal sitte på de nye europeiske værsatellittene, MetOp Second Generation, som er under utvikling.

- Men siden de først kommer opp i bane tidlig på 2020-tallet, trengs en forløper som Sentinel-5P i mellomtiden, sier Wahl.

Data leses ned i Norge

Sentinel-5P er bygget av mer enn 30 firmaer over hele Europa i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA. Flere andre bedrifter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner har vært med på arbeidet med den nye satellitten.

I Norge er det Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt som har vært mest involvert med Sentinel-5P og er blant dem som skal bruke dataene fra den nye satellitten.

Data fra Sentinel-5P vil bli lest ned hos blant annet Kongsberg Satellite Services sine bakkestasjoner i Norge, Svalbard og Antarktis.

-Copernicus har veldig gode satellitter i bane for å måle ulike miljøfaktorer i hav, is og vegetasjon, men mangler en satellitt til å måle miljøfaktorer i atmosfæren. Derfor er det bra at Sentinel-5P nå skytes opp for å gjøre dette, avslutter Wahl.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør for anvendelser – Norsk Romsenter -  22 51 18 15 / 901 24 850