Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Fire av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Grafikk: ESA/P. Carill
ESA/P. Carill

Satellitt 9 og 10 opp for Galileo

To nye satellitter er skutt opp i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Galileo vil gi mer nøyaktig posisjonering og tidssignaler over hele verden.

Det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo vil gi mer robuste og nøyaktige posisjoneringsdata og tidssignaler over hele verden samt forbedrete søk-og-redningssignaler, også langt mot nord.

Den 9. og 10. satellitten i Galileo ble skutt opp 11. september 2015. Det skjedde klokken 04.08 norsk tid med en russisk Sojus-bærerakett fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

Tre timer og 48 minutter etter oppskytingen ble de to satellittene satt ut i sine respektive baner cirka 23 500 kilometer over bakken.

Når det nye navigasjonssystemet står ferdig vil det telle hele 30 satellitter, men de første tjenestene vil bli tilgjengelige lenge før det.

Norge er med i Galileo-programmet gjennom EØS og det europeiske EGNOS-samarbeidet.

Du kan lese mer om Galileo på vår faktaside og våre galileosider.

To nye satellitter til i 2015

De jevnlige oppskytingene av Galileo-satellitter i år gjør at tidspunktet for åpningen av de første tjenestene i det nye navigasjonssystemet nærmer seg.

For det blir raskt flere Galileo-satellitter i bane. Enda to til skal opp i slutten av 2015. De er allerede ferdig testet ved den europeiske romorganisasjonen ESAs senter for teknologi i Nederland.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/KnvDwvH3i44" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Der har utprøvingen av de neste to satellittene som skal oppe etter det for lengst begynt.

I 2016 vil en spesiell versjon av den europeiske bæreraketten Ariane-5 være klar til å skyte opp hele fire Galileo-satellitter på en gang.

Her kan du lese hvordan det er å være med på en oppskyting ved rombasen i Kourou.

Norske teknologi til Galileo

Galileo-satellittene eies av EU, skytes opp av ESA og bygges av firmaet OHB i Bremen. Selskaper over hele Europa leverer teknologi til Galileo-satellittene og deres bakkestasjoner.

Av norske bedrifter har Kongsberg Norspace i Horten levert viktige komponenter til de første Galileo-satellittene. Det inkluderer SAR-transponderen som fanger opp nødsignaler.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bakkestasjonen for satellitter i søk-og-redningssystemet Cospas-Sarsat på Svalbard. Foto:KSAT/ESA </para></section>

Bakkestasjonen for satellitter i søk-og-redningssystemet Cospas-Sarsat på Svalbard. Foto:KSAT/ESA 

KSATs nye bakkestasjon for søk- og redningssignaler på Svalbard er også en del av Galileo.

SAR-transponderen ombord på Galileo-satellittene vil gjøre at posisjonen til personer eller fartøy i nød kan bestemmes mye raskere enn i dag slik at hjelpen kan nå fortere frem.

I tillegg har Galileo en unik tjeneste som forteller den nødstedte at signalet er mottatt.