Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Snø i Sibir og elven Jenisej sett av Envisat i mars 2012. Foto: ESA 
ESA

Så mye snø er det på jorda

Satellitter måler verdens snømengder mye mer nøyaktig enn før.

Snøen på jorda har stor betydning for miljøet, klimaet og de store systemene på planeten. Snøen er også viktig for oss mennesker og våre samfunn.

Når snøen smelter gir den vann til elver og magasiner, som igjen gir drikkevann, vann til industri og landbruk, strøm, og annet for milliarder av mennesker over hele jorda.

Men verdens snømengder gir også fare for flom, ras og andre naturkatastrofer. Derfor ønsker forskerne å vite hvor stor verdens snømengde er, det vil si mengden vann som snødekket inneholder.

Målt fra rommet og på bakken

Det finske meteorologiske institutt (FMI) og den canadiske etaten Environment and Climate Change Canada har beregnet verdens snømengde fra 1980 til 2018.

Forskerne målte snømengden i månedsskiftet februar-mars. Da er mengden snø og utbredelsen av snø på den nordlige halvkule størst.

Målingene er gjort ved hjelp av passive mikrobølger fra satellitter, og direkte målinger av snødybden på bakken.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Alpene dekket av snø, sett av Envisat i januar 2012. Foto: ESA</para></section>

Alpene dekket av snø, sett av Envisat i januar 2012. Foto: ESA

De nye resultatene viser at den årlige snømengden ligger på cirka 3062 gigatonn vann. (Ett gigatonn er en milliard tonn.)

Fra 1980 til 2018 holdt mengden snø i Eurasia seg stabil, mens den minket i Nord-Amerika. Utbredelsen av snø, det vil si snøarealet, minket på begge landmassene.

Kan nå se lokale endringer

- Metoden vår kan brukes til å kombinere ulike typer observasjoner og gir mer nøyaktig informasjon om  verdens snømengder enn tidligere, sier Jouni Pulliainen, professor ved FMI, og leder av forskningen som har blitt gjort.

Tidligere beregninger av verdens snømengder hadde en usikkerhet på 33 prosent. Den nye metoden reduserer usikkerheten til 7,4 prosent. (Se grafen her.)

Det gjør at forskerne nå kan se endringer i snømengden over tid fra kontinent til kontinent.

I Nord-Amerika krympet snømengden med 46 gigatonn hvert tiår. I Eurasia holdt snømengden seg relativt stabil, men med stor lokal variasjon. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Putorana-platået i Sibir, sett i mars 2016 av Sentinel-2. Foto: Copernicus/ESA</para></section>

Putorana-platået i Sibir, sett i mars 2016 av Sentinel-2. Foto: Copernicus/ESA

For eksempel gikk snømengden ned i Norden og det nordlige Øst-Europa, mens snømengden økte i de nordlige, sørlige og østlige delene av Sibir. (Se figur her.)

- I nordområdene, der nedbøren kommer som snø om vinteren, er snømengden uendret. Men lenger sør, hvor nedbøren kommer som regn, har både snømengden og snøarealet krympet, sier Pulliainen.

Forskningen som har blitt gjort er en del av den europeiske romorganisasjonen ESAs Climate Change Initiative. Dette forsknings- og utviklingsprogrammet sammenfatter og kalibrerer målingene fra flere ulike satellitter til globale og lange tidsserier over flere miljøfaktorer. 

Sentinel-satellittene til Copernicus, det store europeiske programmet for overvåking av miljøet ved hjelp av satellitt, måler mange av jordas miljøfaktorer. Norge er med i Copernicus og flere norske forskere, etater, organisasjoner og bedrifter bruker dataene fra programmet.

Den norske forskningen på snø med satellitter

- Norsk Regnesentral og Meteorologisk Institutt har tidligere utviklet tidsserier for satellittbasert overvåking av snødekke og snøfraksjon ved hjelp av passive mikrobølger, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Det har skjedd i klimaprosjektet Cryoclim, som er støttet av Norsk Romsenter gjennom ESAs PRODEX-program.

ESA skal bygge en ny satellitt, Copernicus Imaging Microwave Radiometer (CIMR), som ser mikrobølger på flere frekvenser. Denne satellitten vil gjøre det mulig å måle verdens snømengder og snøareal med mye høyere nøyaktighet og oppløsning enn før.

- Målinger med passive mikrobølger dekker behovet for overvåking av flere miljøfaktorer i Arktis, som snøkonsentrasjon, haviskonsentrasjon, tykkelse av tynn havis, havoverflatetemperatur, saltinnhold i havoverflaten, vindhastighet og jordfuktighet, sier Moldestad.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sør-Norge og Nord-Jylland sett en vinterdag av satellitten Envisat. Foto: ESA</para></section>

Sør-Norge og Nord-Jylland sett en vinterdag av satellitten Envisat. Foto: ESA

Dermed vil CIMR bidra til å heve kvaliteten av både værmelding og klimaovervåking, og er således en norsk hovedprioritet for neste fase i Copernicus-programmet.

Norsk Regnesentral og NVE samarbeider også om utviklingen av satellittbaserte snøtjenester gjennom Norsk Romsenter sitt nasjonale Copernicus-program.

- Ved andre forskningsinstitusjoner i Norge er det under utvikling og i tidlig driftsfase produkter for snødekke, snøfraksjon, snøtemperatur og snøkrystallstørrelse basert på målinger fra Copernicus-satellittene Sentinel-2 og Sentinel-3, samt en forbedret nasjonal varslingstjeneste for snøskred, sier Moldestad.

Norsk Romsenter og ESA støtter norske bedrifter som vil bruke satellittdata, for eksempel fra Copernicus-programmet, til slike nye produkter og tjenester. Les mer det her.

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 913 28 272