Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Roveren Rosalind skal lete etter spor av vann og liv på Mars. Dette er forskningsinstrumentene ombord. Grafikk: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Roveren Rosalinds lange ferd mot Mars

ESAs nye rover skytes opp i 2022. Hvor vanskelig er det å komme seg til Mars?

Den europeiske romorganisasjonen ESAs rover Rosalind skytes opp til Mars den 20. september 2022. Reisen tar 264 dager og Rosalind lander den 10. juni 2023.

Her skal den nye europeiske roveren lete etter spor av vannet som vår røde naboplanet hadde tidligere i sin historie, og som fortsatt kan finnes under overflaten.

Utviklet det seg noen gang liv i havet, innsjøene og elvene på Mars? Det skal Rosalind undersøke, blant annet ved hjelp av en drill som kan ta prøver fra to meter under overflaten, og et minilaboratorium som kan finne molekyler som kjennetegner liv.

Professor Stefanie Werner ved Universitetet i Oslo var med på å velge landingsstedet, og vil bruke dataene fra Rosalind i forskningen sin. Les mer om det her.

En egen ekspertgruppe for reisen

Men det er ikke lett å komme seg til Mars. Vinduet for oppskytingen starter 20. september 2022 og er åpent i 12 dager. Det bestemmes av flere faktorer som veies opp mot hverandre.

Mars og jordas baner, typen bærerakett som brukes, muligheten for å kommunisere med romfartøyet, samt årstiden og været på vår røde naboplanet er bare noen av disse faktorene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den europeiske roveren Rosalinds ferd til Mars. Illustrasjon: ESA </para></section>

Den europeiske roveren Rosalinds ferd til Mars. Illustrasjon: ESA 

ESA har en egen gruppe eksperter som analyserer og planlegger ferdene til romfartøyene deres. Denne gruppen holder til ved European Space Operations Centre (ESOC) i Darmstadt i Tyskland.

Her ligger også kontrollrommet til ESA, og ekspertgruppen som planlegger romferdene jobber tett sammen med dem som her flyr romfartøyene.

Et vanskelig valg

Oppskytingen skjer med en russisk bærerakett av typen Proton fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

- Vi hadde flere ulike baner å velge mellom, samt en bærerakett som var spesielt bygget for oppskytingen, sier Mattia Mercolino til ESA. Han er ledende systemingeniør for ExoMars-prosjektet, som Rosalind er en del av.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Tidslinjen for det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars. Illustrasjon: ESA</para></section>

Tidslinjen for det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars. Illustrasjon: ESA

- Disse variablene ga oss blant annet begrensninger med hensyn på strøm, temperatur og retning i forhold til jorda, sier Mercolino videre.

Noe av det viktigste var å kommunisere med romfartøyet. Et av alternativene gruppen vurderte ga et lenger oppskytingsvindu, men dårligere kommunikasjonsforhold.

- Det valget ble for risikabelt siden vi ønsker å ha full kontroll i starten av en romferd, sier Tiago Loureiro, som leder flygingen av romfartøyene i ExoMars.

Ikke bare forholdene på jorda

Dermed tar den valgte banen en uke lenger til Mars, med en oppskyting som krever flere manøvrer. Valget skyldtes likevel ikke bare forholdene på jorda.

- Vi må også ta hensyn til utfordringer som er unike for Mars, sier Loureiro til ESA.

Vår røde naboplanet har støvstormer som er vanskelige å forutse. De avhenger blant annet av Mars' fire årstider, og forekommer oftere på våren og sommeren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Støvstorm på Mars som beveger seg nedover mot venstre i bildet. Øverst og til høyre er skyer av iskrystaller. Foto: NASA/JPL</para></section>

Støvstorm på Mars som beveger seg nedover mot venstre i bildet. Øverst og til høyre er skyer av iskrystaller. Foto: NASA/JPL

De fleste støvstormene er lokale og relativt kortvarige. Men omtrent hvert tiende år blir hele planeten dekket av støvstormer som kan vare i månedsvis.

Sist gang det skjedde var i 2018 og gjorde at solcellepanelene til NASAs rover Opportunity ble dekket av støv lenge. Det overlevde roveren ikke.

Må unngå støvstormene på Mars

Selv om Rosalind lander på den nordlige halvkule og på en annen årstid enn da støvstormene oftest skjer, vil støv som legger seg på solcellepanelene til Rosalind minske strømforsyningen.

Da kan Rosalind måtte gå i dvale. Det samme gjelder den russiske plattformen Kazatsjok som Rosalind lander sammen med.

- Vi gikk gjennom en rekke undersøkelser og tester for å sikre at systemene ombord vil klare seg med den reduserte mengden sollys det vil være sent på ettermiddagen når landingen skjer, sier Loureiro.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Rosalind skal lete etter vann og liv på den gamle elvesletten Oxia planum på Mars. Foto: NASA/JPL/UoA</para></section>

Rosalind skal lete etter vann og liv på den gamle elvesletten Oxia planum på Mars. Foto: NASA/JPL/UoA

Forskerne ønsker at Rosalind skal jobbe så lenge som mulig. Dermed er roveren bygget for å takle både støvstormer som varer noen dager og et tynt lag med støv på solcellepanelene.

- Men en global støvstorm som skyggelegger atmosfæren i månedsvis vil gjøre at roveren ikke kan fungere mer, advarer Jorge Vago, ESAs prosjektforsker for Rosalind.

- Derfor er det viktig at vi utfører flest mulig av de vitenskapelige oppgavene før årstiden med støvstormer setter inn, sier Vago til ESA.

Den beste jobben i verden

Det tok ekspertgruppen på ESOC måneders arbeid å komme frem til den rette banen og oppskytingsdatoen for den lange reisen til Mars.

- Her skal vi faktisk skyte opp et romfartøy for en ferd gjennom halve solsystemet, håpe at den lander trygt, og så kjøre den rundt på en annen planet, uten å kunne styre den i sanntid, sier Loureiro.

Han synes likevel det er en fantastisk spennende utfordring. - Jeg har den beste jobben i hele verden, konkluderer han.

Det nye senteret CENSSS på Kjeller skal styre den norske georadaren Rimfax som er på vei til Mars nå.

Rimfax sitter på NASAs nye rover Perseverance, som også skal lete etter vann og liv, og ta prøver som skal sendes tilbake til jorda. Les mer om det her