Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den europeiske kometsonden Rosetta er fremme ved kometen 67P og går inn i bane rundt den. Grafikk: ESA/ATG medialab/Rosetta/NAVCAM
ESA/ATG medialab/Rosetta/NAVCAM

Rosettas siste reis

30. september myklander Rosetta på 67P som avslutning på to års forskning ved kometen. 

Kometer er restene etter solsystemets barndom og kan derfor fortelle mye om forholdene da jorda og de andre planetene ble til. Derfor ble den europeiske kometsonden Rosetta skutt opp 2. mars 2004 fra Kourou i Fransk Guyana.

Da hadde Rosetta vært under planlegging og bygging i 10 år, måttet bytte mål en gang, og fått oppskytingen utsatt flere ganger.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Jubelen var stor i kontrollrommet i Darmstadt da det første signalet fra ESAs kometjeger Rosetta kom inn om kvelden den 20. januar 2014. Foto: ESA/J. Mai</para></section>

Jubelen var stor i kontrollrommet i Darmstadt da det første signalet fra ESAs kometjeger Rosetta kom inn om kvelden den 20. januar 2014. Foto: ESA/J. Mai

Ferden til det nye målet, kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko ute ved Jupiters bane, tok også 10 år. Flere forbyflygninger av jorda og Mars måtte til for å nå mer enn 5 millioner kilometer ut i solsystemet.

Til slutt måtte Rosetta varmes sakte opp og vekkes for å ta kontakt med kontrollrommet. Det skjedde den 20. januar 2014, til stor jubel fra ESAs eksperter og publikum fra hele verden.

- Hadde ikke Rosetta våknet den gang, hadde vi ikke hatt noen kometferd i det hele tatt, sier Andrea Accomazzo, leder for gruppen som styrer Rosetta. For ham var det et de største øyeblikkene av ferden.

Verdens første landing på komet

Noe av det første Rosetta gjorde da den var kommet inn i bane rundt kometen var å fotografere og kartlegge formen og overflaten til det 4 kilometer lange himmellegemet nøye.

Det var nødvendig for å finne et passende sted for landingssonden Philae, som skulle lande på 67P bare noen måneder senere.

At kometen viste seg å være todelt, med et lite "hode" og en større "kropp", og hadde bratte skrenter, dype huller som blåste ut gass, og løse steiner på overflaten, gjorde valget ikke lettere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometen 67P Tsjurjumov-Gerasimenko sett 25. mars av Rosetta da kometsonden var 86,6 kilometer fra kometens senter. Støv i komaen sees rundt kometen. Foto: ESA/Rosetta/NavCam  </para></section>

Kometen 67P Tsjurjumov-Gerasimenko sett 25. mars av Rosetta da kometsonden var 86,6 kilometer fra kometens senter. Støv i komaen sees rundt kometen. Foto: ESA/Rosetta/NavCam  

Men den 12. november 2014 var endelig alt klart. Da satte Rosetta fri Philae, som dalte sakte ned til 67P. Det var aller første gang et romfartøy landet på en komet.

Men alt gikk ikke som det skulle. Philae dabbet langs overflaten og endte opp under en skråning uten sollys til å lade batteriene. Landingssonden klarte likevel å gjøre de viktigste undersøkelsene av kometens overflate og sammensetning som den skulle.

Forskerne håpet Philae ville våkne igjen når kometen nærmet seg sola og fikk mer lys. Philae prøvde å kontakte jorda flere ganger, men det var for lite strøm til at kommunikasjonen kunne gjenopptas.

Den 27. juli 2016 slukket kontrollrommet kommunikasjonen med Philae. Men 2. september ble landingssonden funnet på bilder fra Rosetta. Philae lå nede i en sprekk helt på kanten av kometens minste halvdel.

Hva har Rosetta funnet ut?

Etter Philaes landing fortsatte Rosetta sine undersøkelser av kometen, dens nærmiljø og samspill med rommet og solvinden rundt.

Rosetta har kartlagt ikke bare overflaten av kometen, men også dens indre struktur og sammensetning, som består av en løs blanding av støv og is.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Her ble Philae funnet. Foto: ESA.</para></section>

Her ble Philae funnet. Foto: ESA.

Kometsonden har også funnet is flere steder på overflaten, og vann i gassene som hele tiden fordamper på grunn av sola.

Kometen har også oksygen, karbondioksid og ammoniakk, samt organiske forbindelser som metan, aminosyren glysin, som er en av byggesteinene i proteiner, og fosfor, en viktig komponent i DNA.

Dermed kan kometer ha brakt organiske forbindelser til jorda tidlig i planetens historie.

- Vi har så mye data fra Rosetta at det vil komme nye forskningsresultater i flere år fremover, sier Claire Vallet, en av ESAs forskere for romferden, under publikumsmøte på nettet.

Også norske forskere og romindustri er med på Rosetta.

Europeiske romsonder fra Merkur til Jupiter

Men fredag 30. september er det slutt. Da går Rosetta inn for myklanding på kometen 67P fordi drivstoffet er tomt.

Landingen vil bli strømmet på ESAs nettsider.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Dette bilde ble tatt av kameraet på Rosettas landingsfartøy Philae. Rosetta var da 16 km fra kometen som kan sees i bakgrunnen bak Rosettas solcellepaneler. Foto: ESA.</para></section>

Dette bilde ble tatt av kameraet på Rosettas landingsfartøy Philae. Rosetta var da 16 km fra kometen som kan sees i bakgrunnen bak Rosettas solcellepaneler. Foto: ESA.

Forskerne kommer til å gjøre målinger helt til de mister kontakt med Rosettas antenne, som de tror vil skje raskt etter landingen.

- Rosetta var en stor investering med høy risiko som har gitt enorm suksess og viser at store romprosjekter lønner seg, sier Accomazzo.

Men selv om Rosettas ferd snart er over, har ESA nesten 20 andre romsonder rundt om i solsystemet, og det kommer mer, fra Merkur helt til Jupiter.