Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Kometen 67Ps overflate sett i bare 14 kilometers høyde av Rosetta den 28. mars 2015. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0
ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Rosettas komet er dekket av ammoniumsalter

Var slike nitrogenholdige salter vanlige da solsystemet ble til?

Den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde Rosetta var fremme ved kometen 67P/Tsjurjuov-Gerasimenko i august 2014.

Her gikk Rosetta inn i bane rundt kometen for å forske på dens ytre, indre, nærliggende miljø, hale, og annet.

I november 2014 sendte Rosetta landingssonden Philae ned til overflaten av kometen. Det var aller første gang et romfartøy landet på en komet. Rosetta avsluttet oppdraget sitt i september 2016.

Norsk romindustri leverte teknologi til Rosetta. Du kan lese mer om det her.

En fremmed og mystisk verden

Rosettas bilder av kometen 67P viste en fremmed verden med klipper, sprekker, steiner, støv og gasser som slapp ut gjennom revner i overflaten.

Det fantes til og med vann der i form av is. Siden den gang har dataene fra Rosetta og Philae blitt nøye analysert.

Det viser seg at overflaten til kometen var like mørk som kull, men litt rødaktig i fargen på grunn av en blanding av karbonholdige stoffer og ugjennomsiktige mineraler.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Landingssonden Philae (midten) på vei fra kometsonden Rosetta (til venstre) til kometen 67P (til høyre). Illustrasjon: ESA.</para></section>

Landingssonden Philae (midten) på vei fra kometsonden Rosetta (til venstre) til kometen 67P (til høyre). Illustrasjon: ESA.

Overflaten inneholdt også flere typer organiske materialer, byggesteinene til de mer komplekse makromolekylene som startet livet på jorda.

I tillegg fant forskerne et materiale som var svært vanlig på overflaten, men som de ikke kunne identifisere.

Etterliknet forholdene på kometen

For å finne ut hva dette materialet var for noe, laget forskere ved Institut de Planétologie et d’Astrophysique i Grenoble i Frankrike kunstige kometoverflater som etterlikner den på 67P så mye som mulig.

Det omfattet fine partikler av vannis som også inneholdt mørke støvkorn og ulike kjemiske forbindelser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ammoniumsalter og andre organiske molekyler har blitt funnet på kometen 67P som romsonden Rosetta undersøkte fra 2014 til 2016. Grafikk: O. Poch/IPAG/UGA/CNES/CNRS/ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0</para></section>

Ammoniumsalter og andre organiske molekyler har blitt funnet på kometen 67P som romsonden Rosetta undersøkte fra 2014 til 2016. Grafikk: O. Poch/IPAG/UGA/CNES/CNRS/ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0

Så utsatte forskerne disse blandingene til forholdene slik de var på kometen, med vakuum og lav temperatur.

Etter flere timer med denne behandlingen hadde all isen gått over i gassform og forsvunnet, og bare et mørkt og porøst støv var igjen. Deretter sjekket forskerne at dette støvet ga liknende utslag på samme type måleinstrumenter som Rosetta brukte.

Har kometer mer nitrogen enn antatt?

Disse forsøkene viste at det mystiske materialet som dekker 67P mest sannsynligvis består av salter som inneholder ammonium (NH4+), blandet med det mørke støvet som finnes omtrent over alt på kometen.

Slike salter inneholder nitrogen. Dermed er det godt mulig kometer som 67P inneholder mer nitrogen enn det forskerne til nå har antatt.

Det er kanskje heller ikke så rart at Rosettas målinger av gassene som kom ut fra kometen og som økte jo nærmere sola kometen var, viste seg å være ammoniumsalter som satt på støvkorn.

Nitrogenet på jorda

Liknende typer utslag som ammoniumsaltene på 67P finnes i målinger fra ulike asteroider i asteroidebeltet, nær Jupiter, og fra Jupiters måne Himalia.

Har disse asteroidene ammoniumsalter også? Siden asteroider og kometer er rester etter solsystemets barndom, fantes det slike ammoniumsalter i støvskyen som sola og planetene ble til av?

Kommer nitrogenet på jorda, og som er så viktig for livet her, også fra denne støvskyen?

- På samme måte som nitrogenet på kometen 67P kommer fra støvskyen som solsystemet ble til av, kommer nitrogenet og alt annet på jorda også fra denne støvskyen, sier Hans Amundsen. Han er planetgeolog og leder for AMASE-ekspedisjonene som testet Mars-utstyr på Svalbard.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om asteroidene, kometene og hvordan solsystemet ble til og utviklet seg. Derfor ønsker ESA å undersøke andre kometer og asteroider i fremtiden.

En av disse romferdene er Hera, som skal dytte til en liten asteroide for å se om det kan brukes til forsvar mot nærgående himmellegemer.

Kontakt

Hans Amundsen - Vestfonna Geophysical - 900 43 976