Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Aktiviteten på 67P den 22. mars 2015 da Rosetta var 78 kilometer fra kometens kjerne. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0
ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Rosetta forvirret av kometstøv

28. mars fikk Rosetta problemer med navigasjonen. Forstyrrelsene skyldtes støv fra kometen som Rosetta går i bane rundt.

Etter Philaes dramatiske landing på kometen 67P den 12. november 2014 har modersonden Rosetta gjort flere forbiflygninger for blant annet å ta bilder av overflaten på kometen, måle støvet og gassene som strømmer ut, og prøve å finne Philaes landingssted.

Forskningen med Rosetta skal gi mer kunnskap om kometer, samt solsystemets barndom og utvikling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometen 67Ps overflate sett i bare 14 kilometers høyde av Rosetta den 28. mars 2015. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0</para></section>

Kometen 67Ps overflate sett i bare 14 kilometers høyde av Rosetta den 28. mars 2015. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Den 28. mars 2015 sveipet Rosetta bare 14 kilometer fra overflaten av 67P for å ta nærbilder. Men underveis fikk stjernesporeren ombord store problemer.

Dette navigasjonsinstrumentet følger stjernene på himmelen slik at Rosetta vet hvor den befinner seg og hvor jorda er.

Nå som 67P er nærmere sola, fordamper det mer gass og materiale fra kometen. Rosettas stjernesporer oppfattet disse partiklene som stjerner, og det forstyrret navigasjonen.

Gikk inn i sikker modus

Det tok nesten 24 timer med intens problemløsing i kontrollrommet i Darmstadt før feilen var gjenopprettet. Men da var hovedantennen til Rosetta begynt å peke bort fra jorda.

- Radiosignalet fra Rosetta ble svakere og svakere og vi fryktet at vi ville miste kontakten med kometsonden, det var dramatisk, sa Sylvain Lodiot, leder for operasjonene i kontrollrommet, til AFP

Dermed gikk Rosetta inn i sikker modus og slo av forskningsinstrumentene for å beskytte disse.

<iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/mBpGUPCXQhk" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Da kometjegeren var kommet seg 75 kilometer bort fra kometen begynte stjernesporeren å virke igjen. Da snudde Rosetta antennen i riktig retning og signalet ble normalt.

Men navigasjonsinstrumentene så fortsatt falske stjerner og dermed gikk Rosetta inn i sikker modus igjen den 30. mars.

Deretter fulgte enda et døgn med knallhard jobbing for å få Rosetta tilbake til normalt.

Rosetta er uskadet

- Rosetta har ikke fått noen skade av hendelsene, men skal ikke så nær kometen igjen, sa Lodiot etterpå.

Banene til den videre forskningen med Rosetta vurderes nå slik at navigasjonsinstrumentene ikke skal bli forvirret av kometpartikler igjen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det europeiske solobservatoriet SOHO. Illustrasjon: ESA</para></section>

Det europeiske solobservatoriet SOHO. Illustrasjon: ESA

Det hender at stjernesporeren på romsonder blir lurt.

- Under solsonden SOHOs første år i rommet førte partikkelskurer fra sola til falske stjerner i synsfeltet til stjernesporeren, sier Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

SOHO snudde seg da ukontrollert og gikk inn i sikker modus til kontrollrommet fikk startet den opp og pekt den i riktig retning igjen.

- I 1998 ble programvaren på SOHO oppgradert slik at stjernesporeren klarte å skille bort bakgrunnsstøyen, dermed ble romsonden mye mer stabil enn tidligere, sier Brekke.